Hvordan hjelpe min venn som har det vanskelig?

Hei

Så fint at du skriver til ung nå som du er så usikker på hva du skal gjøre og hvordan du best kan være til hjelp for din venn. Det er så fint at du er en så god venn at du søker hjelp for å bli bedre. 

Det er veldig leit å høre at vennen din har det så vondt. Mange ungdommer  kjenner på vanskelige følelser som ensomhet, tristhet og håpløshet. Hvis vennen din opplever noe av dette så kan du være en god venn ved å minne vennen din på at du fortsatt er der og ønsker å støtte henne i det som er vanskelig, men husk at din oppgave er først og fremst å være en venn. Det fins mange voksne vennen din kan snakke med for å få råd og støtte til å få hjelp og mer kontroll over eget liv igjen. Hvis du og vennen din går på samme skole så kan dere kanskje sammen gå til helsesykepleier sammen?

Grunnen til at det er så viktig at du råder henne til voksen hjelp er at det er tungt for deg å bære på alle disse hemmelighetene alene. Det å føle på et slikt stort ansvar er ikke bra i din alder, men samtidig så er det  vanskelig å se at en venn har det vanskelig og strever. Mange kan nok kjenne seg usikre på hva de kan gjøre for å hjelpe og hvordan de kan være en god støtte, og disse tankene og bekymringene kan ta mye plass. 

Mange som strever setter stor pris på at venner lytter og viser at de bryr seg. Det trenger ikke å bety så mye hva man sier eller hvordan man sier det, men at du viser at du bryr deg, er noe jeg tror vennen sin setter pris på. Prøv også gjerne å finn på ting sammen som du vet vennen din liker slik at vennen din får en pause fra de slitsomme tankene.

Det kan være lurt å forsøke å oppmuntre vennen din til å snakke med noen og søke hjelp. Kanskje er hun skeptisk til dette, men forsøk gjerne å foreslå det flere ganger. Hvis det er slik at vennen din ikke vil søke hjelp så er det bra hvis du selv kan forsøke å snakke med noen om det du tenker på, gjerne en voksen som du kjenner. Det kan være en i familien, lærer eller helsesykepleier. Det at du kan snakke om det å sette grenser på hva du vil vite hos henne og hva du ikke vil at hun skal fortelle deg uten at hun tar det med noen voksne også. Hvis du klarer å tydeliggjøre dette for henne så slipper du mye av ansvaret som du kanskje føler på nå. 

Du skriver at vennen din ringer deg ofte om kvelden og gråter. Tenk litt på hvordan det påvirker deg og din søvn. Det å få vite noe som er vanskelig for andre kan føre til at du bruker mye tankevirksomhet på å finne løsninger. Husk at dette er noe du må sette grenser på slik at ikke din søvn blir dårlig. Hvis dette er et problem for deg så avtal gjerne tider hun kan ringe eller ikke ringe. Bryter hun dette så trenger du ikke å ta telefonen, men forklar henne dagen etter grunnen til at du ikke tok telefonen. Slik kan du også lære henne at den beste hjelpen vil hun få på dagtid ved å snakke med voksne. Trenger hun pratetid om kvelden så kan hun ringe andre hjelpetelefoner.

Husk at du allerede er en god venn og at du ikke trenger å bære på alle bekymringene helt alene. Legger ved noen artikler du kan lese og ønsker deg og vennen din alt godt.

Håper at svaret var til hjelp for deg.

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.