Hva gjør vi når vennen vår har det vanskelig hjemme?

Hei

Så fint at du og vennen din skriver til ung nå som dere er så usikre på hva dere skal gjøre videre. Tenker at venninnen deres vil sette stor pris på deres omtanke for henne. 

Det er helt forståelig at det er tungt å se at en venn har det vanskelig og strever. Mange kan nok kjenne seg usikre på hva de kan gjøre for å hjelpe og hvordan de kan være en god støtte, og disse tankene og bekymringene kan ta mye plass. 

Det kan være lurt å forsøke å oppmuntre venninnen din til å snakke med noen og søke hjelp. Som du skriver så er hun skeptisk til dette, men forsøk gjerne å foreslå det flere ganger. 

Mange som strever setter stor pris på at venner lytter og viser at de bryr seg, sel vom det er over nettet. Det trenger ikke å bety så mye hva man sier eller hvordan man sier det, men at du viser at du bryr deg, er noe jeg tror venninnen din setter pris på. Det er også slik at hvis hun har det så dårlig hjemme slik du beskriver, så trenger hun kanskje venner som også kan være i godt humør og gjøre artige ting sammen. Da får de en liten pause fra alvoret de lever under hjemme og det er veldig befriende for mange.

Men, det skal heller ikke være slik du beskriver. Du kan ta kontakt med både barnevernet og politiet iforhold til det du har opplysninger om. Dette kan gjøres anonymt. Selv om barnevernet har vært inne i familien tidligere, så kan en sak meldes inn på ny. Da er barnevernet pliktig til å ta en ny forundersøkelse. 

Det er ikke lett å høre om hvordan venninnen deres har det uten at hun ser noen løsning på problemet. Det er derfor viktig å informere henne om den hjelpen hun kan få ved å snakke om dette til noen. Det er ikke lett, men jo mer trygghet hun føler hos den hun åpner seg til, jo mer tillit vil hun få. Dette kan være en vei til hjelp der hun bruker tid til å gå inn i en prosess med endring.

Det kan være tungt å bekymre seg for en venn, og noen kan kjenne at det er et stort ansvar å bære. Hvis du tenker mye på dette, tror jeg det er bra hvis du selv kan forsøke å snakke med noen om det du tenker på, gjerne en voksen som du kjenner. Det kan være en i familien eller helsesykepleier på skolen din. De kan støtte deg videre og kanskje kan de også ha gode råd til deg. Husk at du allerede er en god venn og at du ikke trenger å bære på alle bekymringene helt alene. 

Det er også snilt av deg og vennen din og gi penger til venninnen deres, men samtidig så er ikke dette noe dere bør fortsette med. Det kan være med på å forlenge hennes problemer fordi det er ikke venner som er ansvarlig for at hun får mat, det er i utgangspunktet hennes foreldre. Når da ikke dette skjer så skal det meldes inn til barnevernet, noe som igjen kan gjøre dette til en hastesak. Skjønner at dere vil slite med dårlig samvittighet hvis dere begynner å si nei til henne, men samtidig er det viktig at hun ser at det er ikke dere som kan få henne ut av den familien hun er i. 

Legger også ved noen artikler dere kan lese (også over hjelpetjenester hun kan kontakte) og igjen er det så fint at dere er så gode venner som dere er. 

Ønsker dere alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.