Kan gamle mennesker plutselig dø, selv om de er friske og spreke?

Hei

Jeg leser at dette er noe du går rundt og tenker på.

Når det gjelder eldre familiemedlemmer så kan redselen for å miste dem være en stille sorg som kan ligge og luske i bakgrunnen, selv om de lever og har det fint her og nå. Kan en eldre person bare plutselig dø, selv om den personen er i god form og frisk? Ja, det kan skje, men det er mindre sannsynlighet for dette, enn for at en eldre person som er syk kommer til å dø.

Noen ganger så kan det skje at det oppstår noe i kroppen som gjør at den stopper å fungere, med andre ord død. Dette kan være av underliggende sykdommer, som man vet om eller ikke vet om, eller det kan komme plutselig. Så ja, det kan skje. - Men det kan også skje at hun lever lenge og har det fint.

Når man har jobbet med eldre, slik som jeg har gjort, så kan man iblant høre "hun har genetikken på sin side". Med dette menes, slik som du beskriver over, at hun har gode gener for et langt og helsemessing godt liv, og da også potensialet til å kunne leve lenge. - Og det tenker jeg også her for bestemoren din.

Du skriver også hvor gammel foreldrene dine er. Jeg har lik som med bestemoren din, ingen mulighet til å si hvor lenge de kommer til å leve. Det har ingen. Men vi vet at ved at man tar vare på seg selv, og helsen sin, så kan man har bedre forutsettinger for et godt liv.

Når det gjelder oss mennesker, så er det ingen som vet om når man dør eller ikke. Det er noe av mysteriet med livet, og også det som skiller oss fra de fleste dyr (som vi vet om) at vi kan tenke og forestille oss en framtid - og at vi kan tenke tilbake på og leve med minnene om en fortid. Dette samtidig som at vi lever her og nå, med det vi er, og det vi har rundt oss.

Noen ganger så kan bekymringene ta over, og mye uro for framtiden dominerer her og nået. Da kan vi trenge litt hjelp til å få det bedre med oss selv, og tankene våres. Det får vi ofte ved å skrive ned hva vi er bekymret over, og hvordan vi selv kan ha en innvirkning på det. Eller vi kan snakke med noen, som hjelper oss med å håndtere tanker eller følelser.

Jeg tror det kan være godt for deg å snakke med de nærmeste du har rundt deg, om det du går rundt og tenker på. Har du noen du har lyst til å snakke med dette om? Du kan også snakke  med fastlegen din eller helsestasjon for ungdom.

Det går også an å si til bestemoren din at du er redd for å miste henne. Vi mennesker kan være redde for å snakke om ting, som alder og død, med noen som er eldre. Samtidig så tror jeg at hun tenker like mye på døden som det du gjør, om ikke mer. Hun er jo tross alt i en alder hvor hun mister flere av sine venner, fordi hun overlever dem. Jeg foreslår at du prøver å snakke med henne jeg, og ser hvordan det blir. Hva med å åpne med å snakke litt om livet generelt, og si det du tenker på. Kanskje dere får en god og nær samtale ut av det?

Bekymringer starter ofte med negative tanker som kobler seg sammen til lange tankerekker. Disse negative tankene er ofte litt overdrevne og urealistiske. Det kan hjelpe å prøve å finne litt mer ut av disse tankene og sortere litt i dem. Du kan for eksempel spørre deg selv: Hva er det verste som kan skje? Er det sannsynlig At det jeg er redd for vil skje? Du kan også spørre deg om det finnes andre alternative tanker. Hvis du merker deg de negative tankene, kan du trene på å finne mer positive og realistiske tanker. 

Hvis bekymringene tar overhånd, kan du også prøve å spørre deg selv: "Er det til hjelp å bekymre seg?" eller "Er disse tankene nyttige for meg?"

Noen kan oppleve en sorg over noe som ikke har skjedd ennå, men som man er redd for at kommer til å skje. Da går det an å bearbeide dette på lik linje som at man har en sorg. Dette kan du lese om i artikkelen under.

Håper noen av disse refleksjonene var til hjelp. Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.