Jeg tror kanskje jeg har en spiseforstyrrelse. Gruer meg til julematen.

Jente, 14

Jeg er ikke en som pleier å anta en diagnose på meg selv, men jeg tror kanskje jeg er på vei inn i en spiseforstyrrelse.. før sommeren begynte jeg å slanke meg og gå ned i vekt. Da var Jeg 165 ca og 53 kilo ca, kanskje litt over. Jeg pleide før å bare trene en gang i uka pluss gym på skolen, men da Jeg kom inn i den ned-i-vekt perioden så trente jeg fire ganger i uken(det var i sommerferien og under corona, så det var ikke gym eller turn) Jeg trener og trente slitsomme treningsøkter som var mye mer slitsomme enn det jeg var vant til. Jeg begynte å få abs og da ble jeg glad og ville fortsette, i tillegg til at jeg ville ned i vekt. Før spiste jeg hva jeg ville men etter hvert begynte jeg å ha strengere og strengere krav. Jeg ble først «redd» for godteri og så ost og «fete» ting og pizza og sånn. Jeg blir sykt ukomfertabel hvis det blir satt frem sånne ting, og jeg gruer meg sykt til julematen :( nå veier jeg 49-50 ca og er 166 ca. Jeg vil ikke opp i vekt, hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser hvor strevsomt du har fått det med mat, trening og kropp i tillegg til at du har gått mye ned i vekt.

Du trenger hjelp og støtte til å komme ut av de vanskelige tankene og handlingene du beskriver. Det er helt vanlig at man ikke vil ha hjelp fordi man er engstelig for å gå opp i vekt.

Jeg anbefaler deg å snakke med foreldrene dine slik at du får støtte. Det er ikke farlig å spise julemat og selv om du spiser vanlige porsjoner og regelmessige måltider så vil du ikke øke i vekt.

Om du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine så kan du kanskje vise dem det du har skrevet til UNG. Dere bør bestille time til fastlegen slik at du får en grundig undersøkelse slik at det kan bli vurdert om du bør overfør0es til BUP for behandling for spiseforstyrrelser. Denne behandlingen vil du i så fall få sammen foreldrene dine slik at de kan støtte deg på en god måte til å få det bedre.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 25.11.2020

Oppdatert: 25.11.2020