Både lærer og barnevern misforsto meg, flyttet til et sted jeg ble ensom.

Hei gutt 14 år

Takk for at du skriver til oss om et så sårt og viktig tema, det er så mange ungdom som føler seg ensomme og som vil kjenne seg igjen i det du skriver.

Jeg forstår godt at du er lei deg for å ha måttet flytte fra et sted du faktisk hadde mange venner til et sted hvor du føler deg ensom. Ensomhet er noe av det mest grunnleggende, vonde, vi kan kjenne på og det fører ofte med seg flere negative tanker og følelser.

Det er modig å innrømme at man er ensom, det kan være et første steg i å gjøre noe med det.

Vi mennesker har et grunnleggende behov for å være en del av et fellesskap. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Hvis det blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler tror du at du sender ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet. Forsøk å vise og fortelle andre hva du egentlig føler, f.eks. at du savner å være sammen med noen, at du er interessert og engasjert i hva andre driver med.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. 

Det finnes måter å komme ut av ensomheten på, men det er ingen "quick fix" og det krever litt innsats... Her er noen flere tips som jeg håper du kan bruke:

- Snakk med noen du stoler på om hvordan du føler det. Ved å åpne deg og bli mer personlig overfor en du har tillit til, øker sjansen for at den du forteller det til også følger opp dette senere. Det er også mulig å oppsøke helsesykepleier på skolen din dersom du trenger noen å drøfte problemene dine med.

- Å dele positive erfaringer eller opplevelser med andre har vist seg å ha en overraskende positiv virkning på følelsen av ensomhet.

- Oppsøk sosiale møteplasser, som organiserte fritidsaktiviteter og organisasjonsarbeid. Hvis du har en interesse eller hobby, forsøk å pleie denne i et felleskap med andre. Prøv å lage deg rutiner der du treffer de samme personene gang etter gang. Slik kan fremmede på sikt bli venner.

- La ikke frykten for å bli avvist hindre deg. Forsøk å ta initiativ.  Forsøk å fokusere på hvordan andre rundt deg har det, mer enn på egen følelse av ensomhet.

- Sosiale medier kan være en vei ut av ensomheten, i alle fall for de som i utgangspunktet har hatt gode relasjoner, men som av en eller annen grunn har havnet i en situasjon der de kjenner seg ensomme.

- Ikke ha for høye krav eller forventninger til et nytt vennskap. Det tar tid å få nære relasjoner.

Her er en liten film om hvordan du kan hjelpe deg selv når du får for mye negative tanker.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no