Har en uvirkelighetsfølelse, føler ting ikke er ekte. Alt føles rart.
Jente, 19
har en uvirkelighetsfølelse, føler ting ikke er ekte. Alt føles rart. Føler meg ikke som meg, føles fjern. De rundt meg føles fjern. Det er ubehagelig. Er redd det ikke vil bli bedre. Og hvorfor er det sånn. Har lest at uvirkelighetsfølelse kan henge sammen med depresjon osv. Livet har vore kaotisk i det siste, skjønner ikke egentlig hvor det gikk galt. Jeg mistet det totalt. Endte i innleggelser. Nå begynner ting å bli litt bedre. Sliter med følelsen av ensomhet. Ting har endret seg veldig de siste mnd. Jeg gjorde det slutt med exen ganske nylig, 1,5 år sammen. Jeg var helt forvirret. Klarte ikke å skille mellom om tanker i forholdet var med på å gjøre meg syk, eller omvendt. Spydde fordi jeg ikke følte det var oss. Gikk ikke. Sørger over alt, følelsene i starten, hvor bra jeg hadde det generelt, var bare lykkelig. Hadde mange. Følte nerhet til mine, han og hans. Sliter med følelsen av ensomhet. Har venner men ja. Selvmord slår meg, bedre å huske det gode Vil ikke ha det som dette.
Svar
Hei,
Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.
Du har virkelig vært igjennom mye den siste tiden. Det er ubehagelig å ha sånn uvirkelighetsfølelse, men det er ikke uvanlig når det er stor belastning i livet.
Når uvirkelighetsfølelsen kommer, kan det også være til hjelp å prøve å "grunne seg":
Grunning handler om å være psykologisk til stede, eller å koble seg til den nåværende virkeligheten «her- og nå» både mentalt og fysisk.
Eksempler på mental grunning er å orientere seg til her- og nå: dagen i dag, ukedag, dato, måned, år. Eksempler på fysisk grunning er: kjenne føttene på bakken, å skifte kroppsposisjon, for eksempel fra sittende til stående, ta en isbit i munnen, bite i en chili, klype deg i armen, ta en varm/kald dusj...osv.
Det er også vel så viktig å ta vare på deg selv, stresse ned, få nok søvn og gjøre ting som du vet er bra for den fysiske og psykiske helsen din.
Når du føler at du har det litt bedre, er det også viktig å ta tak i ensomheten. Kanskje gjenoppta relasjoner eller søke nye. Det er vanskelig å komme unna det å måtte gå litt utenfor komfortsonen sin, og ta initiativ mot andre.
Det finnes måter å komme ut av ensomheten på, men det er ingen "quick fix".
Her er noen tips som jeg håper du kan bruke:
- Snakk med noen du stoler på om hvordan du føler det. Ved å åpne deg og bli mer personlig overfor en du har tillit til, øker sjansen for at den du forteller det til også følger opp dette senere. Det er også mulig å oppsøke helsesykepleier på HFU eller skolen (hvis du går på skole?) dersom du trenger noen å drøfte problemene dine med.
- Å dele positive erfaringer eller opplevelser med andre har vist seg å ha en overraskende positiv virkning på følelsen av ensomhet.
- Oppsøk sosiale møteplasser, som organiserte fritidsaktiviteter og organisasjonsarbeid. Hvis du har en interesse eller hobby, forsøk å pleie denne i et felleskap med andre. Prøv å lage deg rutiner der du treffer de samme personene gang etter gang. Slik kan fremmede på sikt bli venner.
- La ikke frykten for å bli avvist hindre deg. Forsøk å ta initiativ. By på deg selv og på de kontaktene du allerede har. Forsøk å fokusere på hvordan andre rundt deg har det, mer enn på egen følelse av ensomhet.
- Sosiale medier kan være en vei ut av ensomheten, i alle fall for de som i utgangspunktet har hatt gode relasjoner, men som av en eller annen grunn har havnet i en situasjon der de kjenner seg ensomme.
- Ikke ha for høye krav eller forventninger til et nytt vennskap. Det tar tid å få nære relasjoner.
Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.
Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!
Vennlig hilsen
Psykiatrisk sykepleier i ung.no
Besvart: 31.1.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


