Noen ganger får jeg en uvirkelighetsfølelse.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Det er mange, spesielt ungdom, som opplever det du beskriver som en uvirkelighetsfølelse. Det er ikke uvanlig og ikke farlig.

Det kan rett og slett handle om at du synes det er kjedelig og uinteressant, og at hjernen er fylt med alt mulig annet, som også er knyttet til følelsene dine.

Mange beskriver det også som derealisering eller depersonalisering. Depersonalisering handler om at du føler distanse og uvirkelighet fra deg selv, mens derealisering handler om at du opplever verden som fremmed og uvirkelig for en kort periode.

Andre kan beskrive en følelse av deja vu, som er den er den merkelige følelsen av å ha opplevd eller sett noe før, som man i virkeligheten opplever for første gang.

Felles for opplevelsene / følelsene, er at de er ufarlige og kortvarige.

For mange hjelper det å vite at det er ufarlig og gi det minst mulig oppmerksomhet og engasjement.

Når uvirkelighetsfølelsen kommer, kan det også være til hjelp å prøve å "grunne seg":

Grunning handler om å være psykologisk til stede, eller å koble seg til den nåværende virkeligheten «her- og nå» både mentalt og fysisk.

Eksempler på mental grunning er å orientere seg til her- og nå: dagen i dag, ukedag, dato, måned, år. Eksempler på fysisk grunning er: kjenne føttene på bakken, å skifte kroppsposisjon, for eksempel fra sittende til stående, ta en isbit i munnen, bite i en chili, klype deg i armen, ta en varm/kald dusj...osv.

Det er også vel så viktig å ta vare på deg selv, stresse ned, få nok søvn og gjøre ting som du vet er bra for den fysiske og psykiske helsen din.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no