Jeg synes synd på mamma som aldri har tid til egne ting!

Hei ung.no. Mamma kjører meg frem og tilbake til hobbyene mine, lager middag, vasker klær, kjøper alt til meg, og hun blir nesten aldrig sur på meg. Hun får nesten ikke noe fritid, og jeg synes så fryktelig synd på henne. Livet hennes er liksom så trist, og hun får aldrig noe tid til seg selv. Hun får ikke se hvor mye hun er verdt, eller hvor mye hun betyr for alle. Hun er ute med venner kanskje en gang i året... Jeg har ikke peiling på hva jeg kan gjøre, eller hva hun kan gjøre. Nå som det er korona har hun også hjemmekontor, så hun ser ikke noen av vennene sine heller. Jeg klarer ikke gå videre i livet uten å vite at hun lever livet sitt fullt ut, og at hun koser seg max. Pappa er også borte noen uker av gangen. Noe hjelp til hvordan vi kan få et sterkere forhold, og hun kan lære seg å kose seg litt mer? Skal begynne å lage middag, og dra på hobbyer uten at hun må kjøre meg så mye. Vet heller ikke hvordan jeg kanskje kan introdusere henne til en eventuell hobby. Jeg er veldig glad i