Kjæresten min forstår ikke sykdommen min - hvordan snakke med han?

Hei

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at du både har og har hatt det vanskelig i livet ditt, på mange måter. Det må være vondt for deg å ikke bli trodd av kjæresten din. En kjæreste er jo en som skal være støttende og være glad i oss for den vi er.

Men noen ganger kan det være vanskelig å forstå seg på psykisk sykdom når man ikke har opplevd noe lignende selv. Kanskje er din kjærestes måte å være på et resultat av at han ikke skjønner dette helt? Eller at han syns det er ubehagelig og rart å forholde seg til det du strever med, mer enn at han egentlig ikke bryr seg?

Det er uansett fint å lese at du selv vet at du ikke er lat og at du driver med mange viktige ting - du får behandling og du klarer samtidig å ta vare på huset hjemme. For mange med psykiske lidelser er de to tingene nok i massevis i perioder av livet. Jeg håper du selv kan tenke at du får til mye på tross av sykdommen og at det du gjør for deg selv nå er av stor verdi. 

Du spør etter tips til hvordan du kan snakke med kjæresten din. Det første jeg vil si, er - så fint at du er villig til å jobbe med kommunikasjonen og at du vil gjøre en innsats for å få han til å forstå. Her er mine tips:

1. Ta utgangspunkt i konkrete situasjoner der du har følt deg såra eller mistrodd av kjæresten din. Ting han har sagt eller gjort som han også kan kjenne igjen. Fortell om dem: "husker du den gangen du sa at jeg var lat..." eller "når du ikke hjelper til hjemme men sier at jeg vil bli uføretrygda..."
2. Fortell deretter om hvordan det da har føltes for deg, hvordan du har opplevd det. Forsøk å si så mye du kan om dine egne følelser, uten å klage på han. For eksempel kan du si: "...da blir jeg mer såra enn du kanskje forstår, for jeg opplever å ikke bli trodd på. Jeg føler meg ikke verdifull når du sier at jeg er lat.."
3. Fortell hva du kunne ønske deg istedenfor. Tenk nøye etter hva du faktisk trenger at kjæresten din sier eller gjør istedenfor, som ville få deg til å føle deg bedre. Og føle deg mer verdsatt og trodd på. For eksempel: "det er viktig for meg at du sier til meg/viser meg at du setter pris på det jeg gjør hjemme. Jeg trenger at du støtter meg og tror på meg når jeg ikke har det bra. Jeg vil at vi som kjærester skal heie på hverandre og ikke klage på hverandre, da tror jeg vi får det bedre sammen".
4. NB - mine setninger i kursiv her bare eksempler til hva du kan si. Du vet best selv hva du føler og hva du trenger. Bruk litt tid på å kjenne etter og finne ut mer om dine egne behov før du prater med kjæresten din. Ved å prate på denne måten er det størst sjanse for at han vil høre på deg uten å klage tilbake. Da sier du bare noe om deg selv, ikke om han. 
5. Spør også kjæresten din hva han tenker og hva han lurer på, når det gjelder din situasjon. Vær åpen for å høre på det han har å si selv om det kan være vanskelig. Det er viktig at han får være ærlig om det han tenker og at han kan spørre om det han lurer på uten at du blir sint på han. Tror du at det kan gå greit?
6. Du kan også be en av de behandlerne du har (f.eks psykologen) om å få ta med deg kjæresten din på en time så dere kan snakke sammen der. Han kan da få lære litt mer om psykiske lidelser og hvordan man på beste måte kan bo sammen med en som er psykisk syk. I tillegg kan det bli lettere for deg å si det du vil si, når en tredjepart er tilstede og styrer samtalen. 

Du spør også hva man skal finne seg i og ikke. Dette er det nok ikke noe fasitsvar på for vi er alle forskjellige. Men en viktig ting for deg må være at du i bunn og grunn kjenner at du føler deg verdifull og elsket av kjæresten din - selv om dere har uenigheter. Hvis du ikke kjenner på det lurer jeg på om dette forholdet er mer ødeleggende enn godt for deg. Men dette er det bare du som kan svare på.

For å gi deg litt flere innspill har jeg funnet frem til noen gode artikler som handler om kommunikasjon og om kjæresteforhold. Les dem gjerne før du snakker med kjæresten din. Håper dette var til hjelp. Alt godt til deg. 

Vennlig hilsen familieterapeuten