Mamma kjefter og kaller meg lat, men jeg hjelper så godt jeg kan

Hei jente 13 år!

Du høres ut som en god storesøster som prøver å hjelpe til hjemme og ta vare på lillesøsteren din. Det er ikke noen god følelse når man opplever at det man gjør ikke blir sett og satt pris på av andre, slik du beskriver med moren din. Jeg kan forstå at du blir lei deg.

Ut fra det du skriver høres det også ut som at mamma kanskje tror at du har det fint og at hun ikke har forstått at du egentlig strever med en del vanskelige følelser for tiden, og at hennes kommentarer og "småkjefting" derfor treffer deg ekstra hardt.

Du skriver at du føler du ikke kan snakke med mamma om hvordan du har det, og det virker ikke som hun har klart å ta imot dette på en god måte når du har forsøkt. Jeg tenker likevel at det er viktig at hun på en eller annen måte får tilbakemelding om hvordan du har det med deg selv for tiden og hvordan måten dere snakker sammen på påvirker deg. Når du strever så mye med tunge tanker og tristhet så tror jeg det er viktig at foreldrene får vite om hvordan man har det, slik at de kan finne ut hvordan de best kan bidra til at du får det bedre.

Kanskje du kan finne noen tips i artikkelen nedenfor til hvordan du kan ta dette opp med henne på nytt. Et tips er å ta samtalen når dere har god tid og er venner og at du tenker igjennom hva du vil si før dere starter samtalen.

Hvis du tenker at det blir for vanskelig å ta dette opp med mamma alene så har du kanskje noen andre trygge voksne rundt deg som du kan snakke med først, og som etterpå kan hjelpe deg med å ta dette opp med mamma på en god måte?

Jeg håper at noen av disse rådene var nyttige for deg og at du snart får det bedre.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym