Jeg har slitt en del i det siste og jeg har ljugd til vennen min.....

Hei!

Så fint at du har en venn som forstår deg så godt og som kan hjelpe deg slik at du føler deg både sett og forstått. Det er ikke alle som har så gode venner!

Hvis jeg forstår deg rett så har du dårlig samvittighet for at du ikke har vært helt ærlig overfor vennen din. Jeg forstår deg godt - det er ikke alltid vi vil fortelle foreldrene våre hvordan vi egentlig har det og at du heller ikke ønsker å bekymre vennen din unødig.

Hva hadde skjedd om du hadde fortalt dem hvordan du har det tror du?

Mitt beste råd til deg er å kjenne etter om du vil fortelle vennen din at du ikke har fortalt dem at du strever.  Hva skjer om du sier du ikke har snakket med foreldrene dine og hvorfor du ikke har gjort det? Er du redd for at han ikke vil være vennen din mer?

Noen ganger er det vondt å holde på en hemmelighet og det kan gjøre at man kan føle seg litt mer alene.

Du har også fått trangen til å skade deg selv tilbake. Hvorfor det tror du?

Jeg tror ikke du skal bekymre deg for at vennen din skal tenke at du kun søker oppmerksomhet. Det gjør du ikke. Det høres ut som du er trygg på han og det er viktig å snakke med noen man er trygg på om sårbare og vanskelige ting.

De aller fleste har også foreldre som forstår og som gjerne vil hjelpe barnet sitt som strever. Foreldre forstår ofte mer enn vi tror.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese.

Håper du får det bedre snart. 

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier