Hvordan skal jeg fortelle dem at det ikke er borte?

Hei

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no. Jeg skal forsøke å hjelpe deg litt på vei. 

Jeg tenker det er veldig lurt av deg å snakke med de du har rundt deg. Du har snakket med de før og det hjalp deg mye den gang. At du har holdt litt tilbake nå i seneste tid og har løyet om at du har fortalt foreldrene dine betyr ikke så mye akkurat nå, tenker jeg. Det som gjelder er å snakke om hvordan det er for deg nå og at det kommer frem at du trenger ekstra støtte, omsorg og kjærlighet fra de du har rundt deg. 

Når en har det vondt og vanskelig, og har det over tid, så er det eneste riktige å rekke ut en hånd og be om hjelp, støtte og råd. Jeg forstår det slik på deg at du har lyst til det nå, men kvier deg litt. 

Det er nå slik med psykisk strev at det kommer og går litt, og det er ikke uvanlig at en kan streve igjen om det har vært ekstra vondt tidligere. Jeg tror ikke vennene dine vil bli overrasket. Og kanskje de allerede har sett noe på deg eller har mistanke, men er litt tilbakeholdende og venter på at du skal fortelle det selv?

Det hjelper å snakke om vanskelige følelser og tanker. Sammen med andre så kan det som kan kjennes fastlåst og umulig bli enklere å forstå og en kan se muligheter og løsninger sammen. 

I tillegg til å snakke med vennene dine, så vil jeg også oppfordre deg til å oppsøke enten helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som kan være til god hjelp for deg nå og fremover. 

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen