Jeg bekymrer meg for brødrene mine.

Hei

Det høres ikke bra ut for deg og jeg forstår at du kjenner deg fortvilet og rådløs. 

Du er veldig bekymret for brødrene dine, som bor hjemme hos foreldrene dine. Du har uheldige opplevelser med dem fra da du bodde hjemme, og er engstelig for om brødrene dine opplever det samme. 

Jeg synes du skal handle på den bekymringen du har og har hatt over tid. Det jeg mener er at du bør melde fra enten til behandleren din, som kan ta saken videre til Barneverntjenesten og melde på vegne av informasjon som kommer fra deg, eller du kan melde fra direkte til Barneverntjenesten. 

Jeg forstår at du har forsøkt å si noe om din bekymring tidligere, men ikke blitt hørt. Da tenker jeg det nå vil være best å melde formelt inn en bekymringsmelding. Da er det lovpålagt å undersøke saken nærmere etter et standardisert kartleggingsopplegg. 

Melde bekymring kan du gjøre skriflig, der du skriver hva du bekymrer deg for, hva du har sett og hva du selv har av erfaringer. Skriv også noe om at du tidligere har sagt fra om din bekymring, men ikke blitt hørt eller trodd på grunn av det antatte gode forholdet mellom foreldrene og Barnevernet. Du kan også be saksbehandler være i dialog med deg for flere opplysninger. 

Brødrene dine er heldige som har deg som bryr deg, og som vil dem vel. Jeg håper du har mulighet for å ha kontakt med dem. Det vil være godt for dere. 

Dersom du ikke har noen å snakke med nå, så kan du ta kontakt med Psykisk helsetjeneste i kommunen. De kan tilby støttesamtaler over tid. Du kan også booke time hos fastlegen din og få henvisning til DPS eller avtalespesialist, slik at du får den hjelpen du trenger for å få det bedre. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen