Kan jeg fortelle til BUP at min mor drikker?
Jente, 14
Jeg føler at moren min er med på å gjøre meg enda mer psykisk. Det er både og ikke hennes feil. Hun har et problem med alkohol og hun må alltid drikke rett etter pappa har dratt på jobb slik at han ikke skal vite noen ting. Pappa vil ikke være sammen med mamma hvis hun fortsetter og det gjør meg veldig trist og da er jeg redd for å si til han at mamma fortsetter slik. Jeg skal til BUP og da lurte jeg på om det går an å få hjelp med dette. Går det an å få gruppeterapi innen dette?
Svar
Hei
Så fint at du skriver til ung nå som du er så usikker på om du skal fortelle til BUP hva din mor gjør. Det er helt naturlig at du er kjenner på en skyldfølelse hvis dette kommer ut fordi du vet konsekvensene hvis din far får vite noe om dette.
Det som er så trist i det hele er at det er mange ungdommer så holder ut og lever i dårlige hjemmemiljøer. Mye for å beskytte foreldrene, men også fordi at hvis de forteller så vil det skje store endringer i deres liv og da blir tanken på fortelle for usikkert og for skummelt. Men, det de færreste tenker på er at hvis de forteller hvordan de har det til en voksen de stoler på (som f.eks helsesykepleier som har taushetsplikt) så begynner man på en prosess for å få til en endring som for mange fører til at hjemmeforholdene blir bedre.
BUP kan være en slik endring for deg. Du skriver at du sliter psykisk og at slik du lever nå så får du det ennå tøffere, naturlig nok. Dette er fordi den tryggheten i livet ditt blir borte. Det å være alene med en av omsorgspersonene som da drikker er ikke trykt og da blir din følelsesmessige reaksjon bestående av mange følelser som ofte setter seg som uttrykk som vondt i magen, hjertebank, uro, rastløshet, tristhet, sinne osv.
Som du ser så er alt dette følelser som er vonde følelser og gir vonde uttrykk i kroppen og psyken din. Det er derfor det er så viktig at du tar vare på deg selv ved å ta avgjørelser som er vonde og tunge. Når du først tør å fortelle noen om hvordan du har det så slippes så mye mange følelser ut av kroppen din og du vil få hjelp. Hjelpen du kan få er samtaler om hva du står i av opplevelser og følelser, men også tilbud om samtaler sammen med dine foreldre. Det er mange ganger først når foreldrene får se og høre konsekvenser av sine handlinger at de skjønner at det må til endring for at ting skal bli bedre.
Håper virkelig og krysser fingrene for at du skal tørre å ta dette opp under dine samtaler. Det er ikke din skyld (det er aldri barns og ungdoms skyld) at foreldre sliter.
Legger ved noen artikler og håper at svaret var til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen
Helsesykepleier, ung.no.
Besvart: 1.1.2021
Oppdatert: 1.1.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


