Jeg kan ikke bo hjemme lenger, men er redd for barnevernet.

Hei.

Jeg forstår godt at du ikke vil bo hjemme lenger når situasjonen er sånn som du beskriver her. Det dine foreldre sier til deg, og det faren din gjør mot deg er ikke greit, og det er å regne for psykisk vold (f.eks at de hele tiden kaller deg krenkende ting som psykotisk, ustabil, unormal, at de skriker veldig høyt til deg, at faren din holder deg fast og tar fingeren opp i trynet ditt, osv) Jeg vil tro at du blir både skremt og kanskje sint på foreldrene dine når de oppfører seg slik. 

Du skriver også at de tar penger som du har fått over ferien. Er dette penger du har tjent selv eller fått i gave? I så fall har de ikke lov til å ta dem fra deg. I følge vergemålsloven bestemmer du selv over pengene dine etter fylte 15 år, så lenge du ikke bruker dem på ting som er klart til skade for deg (som f.eks alkohol, rusmidler o.l). Det er ikke en tilstrekkelig grunn til å ta pengene dine at faren din ikke liker hårfargen din eller stilen din. Det er viktig at du får lov til å være den du er med den stilen du har.

Når man har det sånn som du forteller om her så vil man jo bare bort fra det så jeg skjønner at du vil flytte vekk og at det virker fortvilende å skulle leve slik i flere år til. Og det tenker jeg at du heller ikke skal, da vil du bli helt utslitt og få det dårlig med deg selv og følelsene dine. Og forholdet ditt til foreldrene dine vil bare bli verre. I tillegg blir jeg bekymra for lillebroren din, som kanskje også blir en del av kranglingen? Eller kanskje får han med seg at foreldrene dine blir sinte og skriker til deg? Selv om han ikke er med på krangelen kan det være skremmende for han å være vitne til det.

Jeg blir bekymra for dere alle fire. Det høres ut som det har låst seg helt for dere, og jeg tenker at dere bør få hjelp. Derfor er det viktig at du nå forteller til noen andre voksne hvordan du har det. 

Du skriver at du er redd for barnevernet og det forstår jeg. De fleste barn/unge som ber om hjelp fra barnevernet de har det akkurat som deg: De vil jo ikke flytte vekk fra familien sin - de vil bare at situasjonen hjemme skal endre seg og at kranglingen skal slutte. Er det sånn for deg og?

Jeg vil at du skal vite, at barnevernet jobber alltid for barn og unges beste og de er opptatt av å høre på barn/unge og hva de trenger. Størsteparten av arbeidet barnevernet gjør er å hjelpe hele familien sammen. De setter inn tiltak i hjemmet (veiledning o.l) slik at familien skal klare å få det bedre sammen der de bor. Det skal mye til før barnevernet bestemmer at det beste er at barna skal flytte ut. Det skal med andre ord stor grad av omsorgssvikt til for at barnevernet velger å frata foreldre omsorgen for sine barn. 

Barnevernet kan f.eks gi veiledning til foreldre som er fortvilte og frustrerte slik at de kan finne andre måter å snakke med barna sine på, enn å bare kjefte og skrike. Jeg tenker at dine foreldre kanskje vil ha nytte av slik veiledning? Er det andre ting du tror familien din vil ha nytte av? Du kan fortelle til barnevernet hva du tror dere trenger, dersom du ringer de/chatter med de.

Du kan lese litt i denne artikkelen om barnevernet før du bestemmer deg for om du vil kontakte dem eller ikke. I artikkelen står det også telefonnummer og nettadresser for chat. Husk at du kan være anonym hvis du vil, første gang du ringer/chatter.

Hvis du ikke vil kontakte barnevernet kan du skaffe hjelp på andre måter. Du kan f.eks kontakte et familievernkontor. De som jobber der er gode på å hjelpe familier snakke sammen når det har låst seg helt. Det er gratis å gå dit, de finnes over hele landet. Du kan ringe dit selv først uten å si ifra til foreldrene dine, hvis du vil. Så kan de inviteres med til samtale etter hvert når du er klar for det. 

Du kan også vurdere å snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjonen for ungdom der du bor. Det viktigste er ikke hvor du tar kontakt men at du tar kontakt og forteller til noen at det er vanskelig hjemme nå. Med litt støtte så tror jeg at familien din kan få det bedre sammen, og at du kan få det bedre med deg selv. Dersom du tar kontakt og forteller kan du godt si at vi på ung anbefalte deg å gjøre det. 

Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til. Bare skriv til oss igjen hvis du har flere spørsmål<3

Med vennlig hilsen familieterapeuten.