Hvilke psykiske sykdommer blir ofte feiltolket som nevrologiske?
Gutt, 19
Hvilken psykiske sykdommer blir ofte feildiagnostisert med nevrologisk sykdom? Jeg holder på å bli utredet nevrologisk, men har fått psykose diagnose og angst. Men føler heller jeg har fysisk sykdom.
Svar
Hei
Du stiller et veldig godt spørmål - som dessverre ikke er så lett å svare enkelt og kort på.
Det GÅR an å feiltolke symptomer slik at folk får psykiatriske diagnoser mens de egentlig har fysiske sykdommer (og omvendt). Kropp og psyken henger sammen hos oss alle. Og det er derfor en alltid må ta en grundig fysisk undersøkelse før en sier at noen har en psykisk diagnose.
Jeg kan dessverre ikke svare på hvilke psykiske sykdommer som ofte blir feiltolket som nevrologiske. Jeg tror ikke det finnes noen tall på dette, eller noen fasit.
Helt personlig vil jeg kanskje tro at det kan være depresjon og «utmattelse» eller «nedstemthet» som kanskje blir feildiagnostisert oftest: At noen virker depressive og får den diagnosen, mens de egentlig har lavt stoffskifte, alvorlige mangelsykdommer eller en annen fysisk sykdom som gjør at de mangler energi og blir triste og nedstemt.
Psykose er kanskje ikke den sykdommen som oftest blir feildiagnostisert. Ved psykose (her er det mange ulike under-former) er virkelighetsoppfatningen feil (for å si det veldig enkelt). Men kan bli psykotisk av mange fysiske sykdommer hvis det er «ille nok» (f eks kan høyt stoffskifte, feber, heteslag, infeksjoner osv, gi forbigående psykoser). Derfor er det viktig at legene undersøker nøye om det ligger noe annet bak, hvis noen utvikler en psykose.
Angst fins det også utrolig mange former og grader av. Også her kan det fysiske spille med - man kan bli mer engstelig og mer plaget av angst hvis man er fysisk syk. Og kanskje kan noen fysiske sykdommer (f eks alvorlige mangelsykdommer osv) utløse symptomer som ligner angst. Jeg vil kanskje tro at angst ikke er en psykiske diagnosen som oftest feiltolkes. Men her har jeg ikke forskning som beviser dette. Jeg vet altså ikke hva som feiltolkes «hyppigest», og jeg tror ikke det fins forskning på dette heller.
Hvis du føler at du har en fysisk sykdom, eller du føler at de psykiske diagnosene uansett ikke passer til deg, så er det viktig at du forteller dette til legene/behandlerne dine. Kanskje er det ting de har oversett, ting de burde har undersøkt mer. Eller så stemmer det kanskje det de har funnet ut, men de kan forklare deg bedre hvorfor og hvordan dette henger sammen.
Nå vet jeg ikke hvilken type angst-diagnose du har fått. Men det som er litt spesielt med noen typer for angst, er at man kan få symptomer som ligner veldig på fysisk sykdom. Som f eks hjertebank, svette, hodepine og kvalme, pusteproblemer, skjelving, synsforstyrrelser osv. Man kan føle seg veldig fysisk dårlig/syk.
I slike tilfeller av angst (og der fysisk sykdom er utelukket av en lege) er det viktig å huske på at det er en forskjell mellom det en føler, og det som faktisk ER.
Kroppene våre reagerer likt på fysisk, «ekte» fare (som en brann, et ras osv). og det vi blir redde for personlig (holde en tale, ha eksamen, snakke med noen vi er forelsket i). Begge deler kan føre til hjertebank, svimmelhet, åndenød, skjelving osv.
Kroppene våre klarer ikke å skille mellom ekte og «uekte» fare (opplevd fare/angst/redsel). Dette er egentlig litt dumt, for hvis man alt er redd for noe (f eks snakke med fremmede, holde taler osv) ,så hjelper det ikke om man begynner å sjelve og få hjertebank i tillegg! Mange mistolker da disse symptomene en får (hjertebank, svimmelhet osv), og tror at de ER i fare fordi de kjenner det slik.
Men hvis man får slike angstanfall ofte, og lege har utelukket fysisk sykdom, så kan det hjelpe å huske på at ting ikke trenger være farlige, selv om kroppen reagerer. Det er ikke så lett, men på sikt vil det hjelpe, og kroppen vil da ogås reagere mindre.
Men alt dette er ting som du kan og kanskje bør snakke mer med behandlerne/legene dine om. Jeg kan ikke gi et helt konkret svar på det du spør om. Men du bør si fra til legene om det du tenker om diagnosene dine, og be om mer utredning eller i alle fall å få dette bedre forklart. Jeg kan ikke si så mye konkret om din situasjon uten å ha undersøkt deg. Men legene dine kan det, så hør gjerne med dem.
Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!
Vennlig hilsen legen, ung.no
Besvart: 2.1.2021
Oppdatert: 2.1.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



