Jeg vil så gjerne være en god venn

(Viste ikke hvilket tema jeg skulle ta) men jeg spiller fotball, jeg spiller på et ganske høyr nivå og satser. Pappa er veldig opptatt sv at jeg skal bli god og noen ganger kan jeg føle på et enormt press. Og det er perioder hvor jeg bare vil slutte på fotball fordi det er så mye press og mas hele tiden om å trene, trene, trene. Og jeg vet jo at det er det som må til for å bli god. Men jeg har så mye å tenke på, jeg har en venne gjeng og vi er 6 jenter. Hun ene i gjengen hsr depresjon, hun andre har anoreksi og de to får jo aldri vært med på ting vi 4 andre gjør. Og vi er ikke alltid sammen vi 4 en gang. Hvordan kan jeg takle denne situasjonen? Og alt presset om å prestere i sport? Og hun som har anoreksi er sykemeldt fra skolen i en uke og hun Tror at vi ikke vet noen ting om det så jeg later som jeg ikke vet noe. Burde jeg gi blomster på døra? Hadde det vært hyggelig? Jeg vil bare være en god venn for jeg kan ikke gjøre noe mer for henne...