Har det kjedelig og passer ikke inn i familien min. Kan jeg bli adoptert?

Hei gutt 16 år.

Du spør om du kan bli adoptert. Det er nok dessverre ikke så lett i din situasjon. Om du skulle blitt adoptert bort så måtte foreldrene dine sagt ifra seg foreldreretten sin og det tror jeg nok ikke at de vil gjøre. 

Men når man har det vanskelig hjemme så vil man jo bare bort fra det. Derfor skjønner jeg følelsen du har nå, av å ikke ville bo med familien. Så, hva kan du gjøre når adopsjon ikke er aktuelt? De ungdommene som har det så vanskelig hjemme at de føler at de ikke kan bo der mer, de må få hjelp av barnevernet. Det er barnevernet som vurderer om det er best at ungdommen flytter ut, og noen ganger anbefaler de at ungdommen flyttes til et fosterhjem. Det er veldig sjelden at dette skjer, fordi barnevernet helst vil at ungdommer og foreldre skal finne ut av det hjemme, og klare å leve sammen som familie. De hjelper gjerne til med mange andre hjelpetiltak før de anbefaler å flytte ut. Det er på en måte siste utvei.

Jeg er usikker på hva barnevernet vil vurdere i din familie. Men du kan sjekke ut denne artikkelen: kan jeg søke om å komme i fosterhjem? Den gir deg flere svar på det du spør om og den har tips til hvordan du kan gå frem hvis du vil snakke med barnevernet om muligheter til å flytte ut.

Ellers, vil jeg si litt om mine tanker når jeg leser det du skriver:

Du beskriver at du føler deg helt annerledes enn familien din. Jeg får inntrykk av at det gjelde verdier/tankegang men også livsstil! Du skriver at du har det kjedelig og at du ønsker mer samvær med familien din. Det forstår jeg godt! Det er fint å gjøre ting sammen, for da får man gode opplevelser, glede og man har noe å prate om etterpå. Det er sånne ting som får oss til å føle tilhørighet - og som en familie, ikke bare noen mennesker som tilfeldigvis bor sammen. 

Jeg lurer på om mamma og pappa vet at du ønsker deg mer samvær og opplevelser med dem? Mange foreldre tror ikke at ungdommene deres vil finne på ting med dem, fordi ungdommen ikke viser eller sier det. Ungdommer på din alder er gjerne mye for seg selv og snakker ikke så mye med foreldrene sine. Da kan det være vanskelig for foreldrene å vite hva de vil. Hvordan er dette hos deg, tror du? Snakker dere noe særlig sammen, vet mamma og pappa at du kjeder deg og savner at dere gjør ting sammen? Jeg vil anbefale deg å fortelle foreldrene dine dette. Kanskje kan du foreslå noe helt konkret, som at dere tar en skitur sammen?

Jeg håper de vil høre på deg og "våkne" litt. Jeg håper også at moren din klarer å vise interesse for det du er opptatt av, selv om hun har litt annerledes verdier enn deg (penger, sparing, og fokus på skole). Kanskje lar dine og mammas verdier seg kombinere? Jeg håper du kan lære litt fra mamma og, og tenke at det er noe lurt i det hun sier. Det ene trenger ikke utelukke det andre.  

Jeg blir glad for å lese at du også syns mamma og pappa har noen gode sider. Jeg håper du klarer å glede deg over dem. Si gjerne til mamma og pappa hva du liker ved dem, da blir det lettere å etterpå snakke om de tingene dere er ulike på uten at det blir krangel. I tillegg håper jeg at du har andre mennesker rundt deg som du kan gjøre ting sammen med som du liker. Andre familiemedlemmer, venner o.l som du kan gjøre aktiviteter sammen med og som har like verdier som deg.

Under svaret mitt har jeg lagt ved to artikler. En artikkel som handler om det å ikke føle at man passer inn i familien sin og en om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke forstår. Jeg tror at du vil finne mange nyttige tips der hvis du leser dem! Jeg håper dette ga de svarene du trengte. Lykke til. 

Med vennlig hilsen familieterapeuten.