Vennen min har selvmordstanker og det er 3 mnd ventetid på bup...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon for deg. Venninnen din har det vondt og forteller deg at hun har prøvd  å ta livet sitt flere ganger tidligere, og vurderer å prøve igjen. Hun venter på å komme inn på bup, og forteller at det er 3 måneders ventetid og at hun kanskje kan ha tatt livet sitt innenfor denne perioden. 

Det er vondt å høre at en venninne har det så vanskelig at hun vil ta sitt eget liv. Det er veldig fint at hun har deg som venn som bryr deg og søker råd på vegne av henne.

Det er flott å ha en god venn, men du kan ikke hjelpe henne alene. Hun må snakke med noen profesjonelle. Selv om det normalt sett er 3 måneders ventetid på BUP, har de også akutt-timer for de som har det så vondt som venninnen din. Men da må de vite at hun tenker at hun kan ta livet sitt nå. Om det er akutt selvmordsfare kan både BUP, og sykehuset hjelpe henne med en gang, da er det ikke ventetid. 

Hva med å snakke med helsesøster på skolen deres? Helsesøster er vant til å snakke med ungdom som sliter og kan vurdere selvmordsrisikoen. Om hun ikke tør å gå til helsesøster alene, kan du bli med, eller du kan gå å snakke med helsesøster for henne for å få hjelp og råd til hva du kan gjøre. 

Du kan uansett ikke stå alene med informasjonen om at hun tenker å ta livet sitt. Det går an å be om hjelp på vegne av en venn, og det går an å gjøre det anonymt. Det går an selv om venninnen din ikke vil at du skal si det til noen.

Man kan ikke holde så alvorlig informasjon for seg selv. Når det er så alvorlig informasjon man har fått om et annet menneske er lov å si det videre til noen voksne som kan hjelpe. Det er ikke å bryte tillitt, det er å sørge for at en person får riktig hjelp.

Venninnen din blir kanskje sur på deg der og da, men når hun får det bedre vil hun takke deg og forstå at du gjorde dette for å hjelpe henne og fordi du er en god venn! 

Tenk hvordan du vil få det om hun faktisk tar livet sitt, og du ikke har sagt det til noen? Du vil bli sittende igjen med en enorm skyldfølelse fordi du ikke sa det til noen som kunne hjelpe og forhindret selvmordet...

Når du har overlatt ansvaret til noen voksne kan du konsentrere deg om å bare være venn.

Å være en god venn for en som har det vanskelig, kan være ekstra utfordrende. Her er noen råd om hvordan du kan være en god venn:

• Det de aller fleste trenger er at du lytter. At du spør. At du forsøker å forstå – at du er der for vennen din.
• Vær en støtte for den du ønsker å hjelpe, vær tillitsfull og lytt
• Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre at du spør enn å late som ingen ting. Si for eksempel: Jeg vil at du skal vite at jeg gjerne hører på deg hvis du vil snakke. Vi kan godt gå en tur i kveld (vær konkret og tilgjengelig).
• Tenk etter hvordan du følte det da du var ordentlig nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjort da?

Snakk med noen voksne, så du får dette av dine skuldre. Helsesøster, lærer, fastlegen hennes, foreldrene hennes, eller en annen voksen du stoler på. Uansett må du si det til noen for å være en god venninne og for å ha muligheten for å hjelpe henne :-)

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no