Alt er vanskelig, jeg trenger noen å snakke med

Hei,

Så leit at du har det så vondt og vanskelig. Jeg skjønner godt at du da har lyst til å ha noen å snakke med, og få det bedre.

Det er en veldig sunn reaksjon på det å få det vondt, at du søker deg til folk du kan få hjelp av. Det er en god start å skrive hit når du ikke vet helt hva du skal gjøre.

Det er frustrerende at det er lange ventetider for å få hjelp, og det kan kjennes litt umulig ut. Samtidig sier du at du har fått tilbud på BUP (hvis jeg skjønner deg riktig), og det høres bra ut.

På BUP kan de virke litt opptatt av utredning og diagnose, men tanken med det er at de skal finne ut av hvordan de kan hjelpe deg best mulig.

Hvis det er sånn at du har startet der så vil jeg i alle fall be deg om å gi det en sjanse og se om det kan bli sånn at du får noen å snakke med der som hjelper deg på sikt.

Så kan det samtidig være fint å jobbe for å snakke litt mer med de rundt deg om hvordan du har det og hvordan du ser på livet.

Det kan kjennes skummelt ut å åpne seg for de som er nærmest oss, men det er godt når det betyr at du kan få hjelp, støtte og trøst fra de som bryr seg mest og ser deg best.

Jeg kan forstå at du er redd for hvordan de skal se på deg, og kanskje spesielt om du har blitt mobbet før.

Det mobbing kan gjøre med oss er at vi blir redde for å vise hvem vi egentlig er, og hva vi tenker og føler. Vi blir opptatt av å beskytte oss selv fra andre mennesker, fordi de har skadet oss tidligere.

Men så er det sånn at vi må risikere å bli såret for at andre skal slippe ordentlig inn og kunne hjelpe oss skikkelig.

Den gode nyheten er at du absolutt ikke trenger å åpne deg helt opp med en gang, du kan bruke så mye tid du vil og øve deg opp sakte men sikkert.

Det er også sånn at det å øve litt med en person, kan hjelpe deg å åpne deg litt mer for en annen person.

I tillegg til å hjelpe deg med å snakke mer åpent og ærlig med venner kan det gi deg god trening til å snakke med psykolog og annet helsepersonell om hvordan du har det.

Kanskje kan det også hjelpe vennene dine til å bli modigere med å snakke med deg om hvordan de har det?

Kanskje trenger du psykolog, og i så fall håper jeg du får det på BUP eller via henvisning til privatpraktiserende psykolog som du kan få fra fastlegen.

Men du trenger helt sikkert også å kunne snakke med venner og familie om det selv og ditt liv. For det trenger vi egentlig alle sammen.

Til sist vil jeg si at det er viktig at du husker på at ingenting er håpløst, selv om det kjennes sånn ut. Det finnes alltid flere løsninger enn vi tror, spesielt når vi har det vanskelig. Og livet endrer seg hele tiden. Du kommer ikke til å ha det som du har det nå, for alltid.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og ønsker deg masse lykke til videre. Jeg heier på deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no