Hva skal jeg gjøre hvis mamma ikke lar meg snakke med noen?

Jente, 14

Jeg sliter med selvskading og selvmordstanker. Jeg vil ikke ramse opp alt om dette nå for har sendt inn flere meldinger her tidligere. Men jeg har slitt lenge og føler at selvmordstankene og selvskadingen tar helt over. Så jeg har søkt meg opp til at jeg kan få hjelp av bup? Vet ikke helt hvorfan det foregår. Men har lyst på hjelp fra de før det er for sent. Har fortalt mamma om selvskadingen men hun tokk det ikke seriøst. Også må jeg en dag føler jeg fortelle henne alt sammen. Men sp er jeg redd om hvis jeg gjlr det og sier at jeg vil snakke med bup kanskje mamma ikke tar de seriøst? Eller sier at hun og jeg kan snakke sammen? Hun føler vi kan det men jeg gjør absolutt ikke det! Derfor er det sp vanskelig å kanskje skal si alt dette til hun. Og leste at det er lang ventetid? Og at de fleste har det veldig dårlig i ventetiden og sånt? Hva skal jeg gjøre hvis mamma ikke lar meg snakke med noen?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Det er veldig fint at du ønsker det beste for deg selv og innser at du trenger hjelp. Når du har så mye vanskelige tanker, vonde følelser og iblant ikke ser noen utvei, da er det veldig fint at du vil ta imot hjelp.

Så kommer frykten for at mammaen din igjen ikke skal ta deg på alvor og foreslå andre løsninger. Det forstår jeg du er redd for. Når man har det så vondt, så er skuffelsen stor når det ikke blir tatt på alvor.

Jeg vil derfor anbefale deg å kanskje gå via en annen voksen som du kan velge å stole på. F.eks. helsesykepleier, rådgiver, trener, lærer, en tante eller onkel... hvem som helst egentlig. Bare en annen voksen som kan snakke med din mor på dine vegne, så hun forstår alvoret.

Det er ikke overalt at BUP har lang ventetid, så jeg ville ikke fryktet det. Kanskje du eventuelt kan snakke med noen andre i mellomtiden?

Jeg forstår at vonde følelser går fort over av selvskading, men dessverre så er det en veldig skadelig måte å håndtere vonde følelser på. Øv heller på å gi deg selv "selvomsorg". En vennlig indre samtale som er støttende, trøstende og beroligende. Si det du ville sagt til en god venninne som har det vondt.

Du fortjener støtte, omsorg og trøst, ikke å bli skadet!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 29.3.2024