Jeg har seriøst selvmordstanker, det hjelper ikke å snakke med noen

Jente, 13

jeg vet ikke hva jeg skal begynne med men jeg har seriøst selvmordstanker uansett hvem jeg kontakter eller snakker til så blir alt så mye verre, så det hjelper ikke å si at jeg skal kontakte noe voksen eller noen jeg stoler på, og jeg vil egentlig bare rømme vekk og finne en plass der ingen finner meg og jeg føler at det er det eneste som hjelper. jeg vet dette er sikkert litt uvant men jeg er sikkert litt for ung for å skrive her og jeg er egentlig 11 men jeg trenger seriøst hjelp snart, mamma har meldt meg på bup og hun har ikke fått svar enda men jeg har hørt fra mange at de hater å gå dit fordi de tvinger deg til å vise selvskading arr og å snakke om følelsene dine, jeg kunne sagt tusen flere ord om jeg kunne siden alt bare funker ikke. jeg har blitt nettmobbet og ordentlig mobbet på skolen og fritiden som å bli sparka i bussen og sagt at jeg skal henge meg selv osv, uansett hvor mange ganger jeg tar det opp med en lærer eller voksen så blir alt verre, jeg vil bare flytte vekk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss når du har det så vanskelig.

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at tanker og følelser blir for smertefulle. Mange ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan. Det er ofte vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd.

Jeg forstår at det er vanskelig for deg å be om hjelp, fordi du føler at det ikke hjelper deg. Da er den eneste som kan hjelpe deg, deg selv! Da er det viktig at du gjør noen endringer, som hjelper deg.

Dette er selvsagt MYE lettere med hjelp og støtte rundt deg, men det er ditt valg. Uansett, så er terapi og samtaler kun hjelp til selvhjelp. Jobben med å få det bedre må du uansett gjøre selv.

Det er alle de små tingene du gjør i hverdagen, i bedringens tjeneste, som er viktige. Det kan være å spise nok, få nok søvn, ha litt sosialt med venner, høre på musikk, trening eller bare bevegelse, trappe ned på skjermbruk, tilbringe tid i naturen, stimulere din kreative side med noe du liker å gjøre...

Videre er det viktig å være sin egen bestevenn; Behandle deg selv med vennlighet og respekt. Gjør mer av det som gjør deg godt og mindre av det som skaper dårlig psykisk helse. Prøv å ha en vennlig og trøstende indre samtale med deg selv når du har det vondt. Si til deg selv det du ville sagt til en venn som du skulle trøste.

Selvskading er en skadelig måte å håndtere psykisk smerte på.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, gå deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 4.2.2024