Eg vil ikke leve lengre, men eg tørr heller ikke fortelle det til noen

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no og forteller hvordan du har det.

Jeg forstår at du har det veldig vanskelig og har hatt det en stund. Du har tanker om å ikke ville leve lenger fordi livet er så vondt.

Du skriver at du begynte med selvskading i august i fjor, og har ikke klart å slutte med det.

Når det gjør vondt på innsiden, i følelsene, kan jeg forstå at selvskading har en rask effekt. Det forskyver smerten over på det fysiske. Likevel er det sånn at livet består av mye psykisk smerte og det er derfor viktig å lære å håndtere det på en bedre måte enn ved å skade deg selv.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, gå deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse. Våg å være i smerten og snakk med noen du velger å stole på, beskriv smerten, gråt og våg å forholde deg til de vonde følelsene. Unngåelse skaper bare mer problemer for deg selv.

Det er trist å lese at miljøet på den ungdomsskolen du går på, er så dårlig. Det er ikke lett å være den som sier i fra om dårlig oppførsel, selv om det kanskje er det som må til for å få slutt på det.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no