Sa til mamma at jeg sliter med selvskading, men fikk ingen reaksjon.

Hei,

Takk for at du igjen skriver til oss i ung.no. Det setter vi veldig pris på!

Det er veldig fint at du ønsker det beste for deg selv og innser at du trenger hjelp. Når du har så mye vanskelige tanker, vonde følelser og iblant ikke ser noen utvei, da er det veldig fint at du vil ta imot hjelp.

Så kommer frykten for at foreldrene dine ikke skal ta deg på alvor og foreslå andre løsninger. Det forstår jeg du er redd for. Når man har det så vondt, så er skuffelsen stor når det ikke blir tatt på alvor.

Jeg vil derfor anbefale deg å kanskje gå via en annen voksen som du kan velge å stole på. F.eks. helsesykepleier, rådgiver, trener, lærer, en tante eller onkel... hvem som helst egentlig. Bare en annen voksen som kan snakke med dine foreldre på dine vegne, så de forstår alvoret.

Jeg forstår at vonde følelser går fort over av selvskading, men dessverre så er det en veldig skadelig måte å håndtere vonde følelser på. Øv heller på å gi deg selv "selvomsorg". En vennlig indre samtale som er støttende, trøstende og beroligende. Si det du ville sagt til en god venninne som har det vondt.

Du fortjener støtte, omsorg og trøst, ikke å bli skadet!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no