Har opplevd mye, har panikk, spisevegring, redd for alt. Hva gjør jeg?

Jente, 16

De siste årene har vært tøffe og det har skjedd mye. Da jeg var 12 opplevde jeg at en mye eldre gutt gikk langt over mine grenser, og Jeg har lenge strevd med at det har vært min feil. Da jeg trengte vennene mine som mest mistet jeg de. Det å åpne meg for noen nå er nesten umulig. Så det å være på vgs fulltid med helt nye mennesker opplever jeg som et mareritt. På skolen treffer jeg og av og til de gamle «vennene» mine og til og med han gutten til tider. Jeg får panikk og reiser hjem. Dette er svært krevende og jeg har blitt redd for alt. Får ikke sove, og sover ofte ikke mer enn 4/5 timer i løpet av en natt. Merker og at spisevegringene kommer tilbake. Bestilte legetime og begynte å prate litt der men føler meg ikke trygg nok til å få det frem. Og helsesøster har aldri tid. Har ingen jeg stoler på til å prate med. Vet ikke hvor jeg skal gå. Fraværet mitt blir og et problem siden jeg av og til får så panikk at jeg blir fysisk dårlig å må hjem.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 16 år!

Fint at du gir beskjed om at du ikke har det bra og ber om råd her på ung.no

Det høres ut som om du har opplevd mye og har mye å bære på. Dette har du stått alene om slik jeg forstår det. Det høres tungt ut.

Du har bebreidet deg selv og tenk at det var din feil når en mye eldre gutt gikk over grensene dine da du var 12 år. Det er vanlig å få slike tanker selv om det absolutt ikke er sant. Du var et barn når du var 12 år og det er aldri barnet sitt ansvar når noen eldre går over grensene. Dersom han var over 16 og det handler om noe seksuelt er det også straffbart. Det høres ut som det har skjedd noe som ikke er greit når du får panikk når du ser han og må gå hjem. Det høres ut som om kroppen din er i beredskap og at den fortsatt kjenner seg "i fare" etter det du har opplevd selv om faren er over (slik jeg forstår det).

Det at du er redd for alt og strever med å sove, har spisevegring og får panikk sier noe om at du har sammensatte vansker og det høres ut som du trenger hjelp for å komme deg ut av det. Du forteller at helsesøster aldri har tid. Det var leit. Det er nok best om du går til fastlegen og forteller hvordan du har det og i den forbindelse ber om en henvisning videre til BUP/psykolog. Da får du bedre tid enn du får hos helsesøster og lege som du ikke klarer å åpne deg for.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 9.2.2021

Oppdatert: 9.2.2021