Hva kan jeg si for å hjelpe forelderen min? Jente, 16

Hei

Jeg skjønner godt at det er vanskelig for deg å se forelderen din ikke ha det bra. Det høres ut som at h*n jobber hardt for å få hjulpet søskenet ditt og det er jo på en måte fint. Men det må være vondt for dere alle at ting ikke løser seg. Det er jo aldri sånn at det bare er en konkret årsak til at ting blir som de blir i en familie. Problemer er alltid komplekse, med mange årsaker. Det er ikke bare en forelder alene som har ansvar for hvordan et barn oppfører seg. Derfor er det leit at forelderen din bare skylder på seg selv for det er ikke riktig. Og det blir i alle fall ikke bedre av det! Man blir bare mer nedtrykt og lei seg, og får dårlig samvittighet og da er man ennå mindre rustet til å hjelpe barna sine. Hvis det er sånn at din forelder nå har det så vanskelig med seg selv at det også går ut over deg så er det viktig at du sier ifra.

Du spør hva du kan si for å hjelpe.  

• Det første jeg vil råde deg til er å fortelle til forelderen din (helst når søskenet ditt ikke er der) hvordan du opplever situasjonen hjemme og at du blir bekymra for om h*n har det bra. Det er viktig at din forelder vet at du får med deg en del omkring h*n og søskenet ditt og at du tenker mye på dette og gjerne vil hjelpe.
• Spør om det er noe konkret du kan gjøre som kan få det til å bli lettere hjemme. Husk at ikke alle ting er ditt ansvar, men hvis du kan bidra med mer husarbeid eller andre oppgaver i hjemmet for en periode, så kanskje din forelder kan få litt mer overskudd?
• Og i tillegg tenker jeg, at neste gang det oppstår en vanskelig situasjon mellom forelderen din og søskenet ditt imens du er tilstede så syns jeg at du rett og slett bør forlate situasjonen og gå litt for deg selv. Du kan tenke at dette ikke egentlig handler om deg og at du ikke har noe ansvar for å løse situasjonen. Så, når ting har roet seg kan du igjen si til forelderen din at du ser at det er vanskelig for h*n og at du blir bekymra.
• Kanskje kan du også snakke litt med søskenet ditt om hvordan h*n har det. Spør om det er noe du kan gjøre for å støtte h*n bedre hjemme. Da viser du at du er interessert i å løse problemene. Søskenet ditt setter nok pris på at du bryr deg om hvordan h*n har det. Spør om det er noe hjemme h*n syns er vanskelig, og si at du er en som kan prate om det. Dere er jo på en måte litt allierte, for dere har de samme foreldrene og forstår hvordan det er i familien. Kanskje det at søskenet ditt ser at noen bryr seg om h*n er det h*n trenger for å få det litt bedre med seg selv?  
• Ellers, vil jeg fortelle deg om denne artikkelen vi har laget på ung. Den handler om hva man kan gjøre når det blir vanskelig hjemme for et søsken. Håper du kan finne flere nyttige tips der. 
• Du kan også vise denne nettsiden til din forelder: foreldrehverdag.no. Der finnes det mange gode tips for de voksne når ting har låst seg hjemme.

Jeg synes i tillegg du skal snakke med en annen voksen om hvordan du har det. Er det en voksen du stoler på? Enten foreldre til venner, en lærer, helsesykepleier på skolen din eller andre? Det er lurt at du sier i fra om hva som plager deg og hva du tror plager forelderen din. Kanskje kan denne voksne også hjelpe din forelder med å få tak i god hjelp til ditt søsken. Da vil det være en annen voksen som forsøker å hjelpe forelderen din, og ikke du. På den måten vil kanskje både du og h*n få hjelp, og kanskje dere alle to kan få det bedre.

Håper dette var til hjelp for deg og at det kan bli litt bedre hjemme snart. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten