Hvordan hjelpe et familiemedlem som ikke ønsker hjelp?

Hei

Jeg vil tro det er vondt for deg og de andre i familien din å forholde dere til en som har en så vanskelig personlighet. Hvis dette har pågått over tid og ting blir verre, er det bra dere tar grep nå! 

Du forteller at ditt familiemedlem viser flere symptomer på covert narcissicm. Det vi vet er at narsissisme er mer et personlighetstrekk enn en diagnose, og at det er veldig forskjell på mennesker som har slike trekk. En typisk ting med narsissisme er imidletrtid at man er veldig opptatt av seg selv, og dermed mindre oppmerksomme på andre. Da har det mindre betydning om det er en diagnose eller noe annet som gjør at ditt familiemedlem ikke er opptatt av, eller ødelegger for dere andre i familien. Vanskelig vil det være uansett!

Du spør hvordan du kan håndtere situasjonen når ditt familiemedlem ikke ønsker hjelp.  

Det mest vanlige når man strever psykisk eller strever med relasjoner til andre, er at man går til fastlegen sin. Fastlegen vil vurdere pasienten og evt. henvise videre til spesialisthelsetjenesten/psykolog for utredning. Men det å kontakte fastlege er noe ditt familiemedlem må gjøre på egenhånd, og h*n må ønske det av seg selv. Så det blir kanskje umulig her. Da har jeg flere andre forslag:

• Du kan forsøke å fortelle ditt familiemedlem - uten å nødvendigvis kritisere eller klage på h*n - hvor mye det går inn på dere alle i familien at h*n er vanskelig å leve med. Du kan komme med konkrete eksempler på ting som har skjedd som har gjort dere bekymret. Det er ikke sikkert at ditt familiemedlem er klar over hvor mye det h*n gjør går inn på dere. Ditt familiemedlem kan trenge å høre det, kanskje er det det som skal til for at h*n vil oppsøke hjelp?
• Ellers lurer jeg på - har du andre nære voksne personer i familien din som du kan dele dine tanker med? Det kan jo hende at andre voksne i nettverket deres kan ta et ansvar her for å be ditt familiemedlem om å søke hjelp, så du slipper å stå med det alene. Hvem tror du ditt familiemedlem stoler mest på og har det næreste forholdet til? Hør med den personen om den kan hjelpe deg.  
• Hvis det finnes barn i familien til den ditt familiemedlem så kan du kontakte barnevernet og fortelle dem om det som skjer hjemme hos ditt familiemedlem. Barnevernet har plikt til å hjelpe familier med barn under 18 år, der foreldrene ikke klarer å gi god nok omsorg, f.eks fordi de har helsemessige utfordringer eller en krevende personlighetsproblematikk. Da kan barnevernet kreve at ditt familiemedlem tar imot legehjelp slik at h*n kan bli rustet til å være en trygg nok forelder.
• Du kan kontakte helsestasjon for ungdom i kommunen/bydelen din og fortelle dem hvordan ting er i familien din. Ettersom du er under 20 år har du rett til hjelp fra dem.
• Du kan evt fortelle til fastlegen din (kanskje har du den samme fastlegen som ditt familiemedlem?) hvordan du har det med h*n. Selv om ikke fastlegen kan tvinge h*n til noe, så kan nok fastlegen formidle din bekymring og ta en alvorsprat rundt dette, ved neste legebesøk. Men det er som sagt ditt familiemedlem selv som må innse at h*n trenger, og ønske hjelp.
• Sjekk ut denne nettsiden til pårørendesenteret - de kan bistå alle slags pårørende til familiemedlemmer som strever psykisk. De kan nok gi deg noen gode råd. 

Jeg lagt ved noen artikler under her som tematiserer det du tar opp. Der finner du mer informasjon som kan være nyttig.

Håper dette var til hjelp, så bra dere tar tak i familien når noe blir ødeleggende for dere over tid. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten