Jeg tørr ikke å snakke med pappa om jenteting som mensen og sånn...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Så fint å høre at du har en pappa som forstår deg og som du kan snakke med om det meste! Det er veldig bra! Jeg forstår at det likevel er noen ting du synes det er vanskelig å dele med pappa, som mensen for  eksempel :-)

Du behøver ikke å bruke tampong eller bind når du ikke har mensen. Det holder at du har det med deg i sekken eller i lommen når du er på skolen eller svømming eller gjør andre aktiviteter. Man begynner ikke bare plutselig å fossblø, det vil komme litt først slik at du rekker å oppdage det når du for eksempel er på do. 

Noen er plaget i dagene før mensen. Det kalles premenstruelt syndrom. Det er ikke vanlig å være kvalm og spy i 3 dager før mensen kommer. Da tenker jeg at du rett og slett hadde en mageinfeksjon og at det ikke var mensensmerter. . 

Premenstruelt syndrom (PMS) kjennetegnes ved ømme bryster, følelse av utesing i kroppen, eventuelt vektøkning og hevelse i føttene, hodepine, økt bukomfang, magesmerter, hudforandringer (akne), økt matlyst, tap av energi, irritabilitet, humørsvingninger, nedsatt stemningsleie, angst, spenninger, aggressivitet, gråtetokter, konsentrasjonsproblemer, rastløshet, søvnproblemer, følelse av å miste kontrollen. Plagene er tilbakevendende i perioden før menstruasjonsblødningen, og forsvinner i løpet av de første dagene av mensen. Noen får ingen av disse plagene, ingen får alle plagene, og noen får noen av plagene rett før mensen og i de første dagene. 

Det er mange på din alder som har det som deg. Man er i en fase midt mellom barn og voksen. Mange savner barndommen, og synes det er vanskelig å se fremover. Det skjer også store endringer fysisk og psykisk når man går fra barn til voksen som påvirker tankene våre. En psykolog forklarte meg det på følgende måte en gang:

Når man kommer i puberteten, går man fra barn til voksen. Man forlater barnekroppen, og er ikke barn lenger. Man gå inn i en ny kropp, nye følelser, nytt ansvar osv. Da er det helt naturlig med følelser som savn. Dette vil gå over etterhvert som du blir kjent med din nye rolle som ungdom :-) Bare gi det tid. (Og som en trøst; søsteren din vil også måtte forlate barndommen sin etterhvert)

Håper dette var til hjelp for deg, og skriv gjerne igjen om det er mer du lurer på som du ikke kan snakke med pappa om :-) Jeg vil også råde deg til å vurdere om det går an å snakke med helsesykepleier på skolen din om slike ting. Helsesykepleier har taushetsplikt og er for mange en god samtalepartner. Helsesykepleier er vant til å snakke med unge om mensen, pubertet, og mer eksistensielle ting :-)

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no