Strever etter at jeg mistet faren min..

Jente, 15

Hei, jeg vett egentlig ikke hvordan jeg skal begynne. Jeg sliter en del med depresjon og angst og jeg tror jeg vett hvorfor. For kanskje 1 år siden døde pappa av deabetes og jeg har aldri egentlig snakket om det eller grene ut og det er kanskje litt sent. Nå føler jeg det har påvirket meg ekstra mye fordi uansett hvor jeg er ser jeg for meg folk som bare faler foran meg eller at jeg får en telefon fra noen som sier at en i familien min har vært i en ulykke. Jeg har veldig lyst til å snakke med kontaktlæreren min om det, men jeg vett liksom ikke når det passer og er ganske nervøs så jeg lurte på om dere kanskje hadde noen tips.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, kjære deg.

Så fint at du skriver til oss. Det er utrolig trist å høre at du har mistet faren din. Det er veldig forståelig at du strever med vonde tanker og følelser i etterkant av dette.

Det er aldri for seint å snakke om hvordan man har det! Kanskje du heller ikke har vært klar for å snakke om det før nå? Du er i sorg over å ha mistet noen som har vært betydningsfull for deg. Sorgen går ofte i faser.

Jeg synes det er fint at du tenker å snakke med læreren din om det. Jeg forstår likevel at det kan være vanskelig å vite hvordan. Kan det være en mulighet for deg å vise det du har skrevet til oss? Ofte kan det være enklere å formidle seg via tekst.

Jeg vil også be deg om å sjekke ut artiklene som ligger under svaret mitt.

Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 15.2.2021

Oppdatert: 15.2.2021