Hvorfor kjenner jeg på en utrygghet når jeg går alene ute om kveldene?

Hei

Så fint at du skriver til ung nå som du kjenner på denne redselen for å gå ute alene. Det er en ekkel følelse og ikke kjenne seg trygg, men fint at du ikke er like redd nå som da du var mindre. Det vil si at du har turt å prøve å gå alene ute selv om det oppleves ubehagelig. Det er bra! 

Det å være mørkredd som barn er veldig vanlig. Vi sier at rundt 29% av alle barn forteller at de er mørkredde. Det kan være flere årsaker til dette:

Mange barn har mindre evne til å skille mellom fantasi og virkelighet, enn det ungdom og voksne har. Du har sikker tenkt at det kan være et monster under senga eller et spøkelse i skapet da du var liten. Når du blir eldre så forstår du at dette kun er fantasi og ikke virkelighet. 

Det er også mange barn som synes det er skummelt å være alene. De kan kjenne på separasjonsangst og blir ikke dette møtt med forståelse, så kan man bære det med seg inn i ungdomsårene også. Når det er lyst ute så kommer ikke disse tankene like lett som når det blir mørkt. 

Du skriver at du har hatt en episode der du følte at en mann fulgte etter deg hjem. Da har du blitt utsatt for en skummel tanke som du har blitt redd for, naturlig nok. Mest sannsynlig så skulle nok denne mannen tilfeldigvis samme vi, men vi vet jo også at dette kunne være reelt. Det som videre blir din utfordring er å ikke la denne redselen få vokse i deg slik at du til slutt unngår å gå hjem alene. Etter det du skriver så er du flink til det.   

Det er viktig at du kjenner at du klarer å ta kontroll over de skumle tankene når de kommer. Du kan lære deg til å kjenne etter når de kommer, mange ganger begynner følelsene i kroppen som: vondt i magen, tyngre puls og pust osv, mens andre ganger så er tankene de mest dominerende. Ved å være oppmerksom på at tankene og følelsene kommer så kan du gjøre deg mer forberedt når de kommer. Du kan prøve å snakke mot tankene dine, du kan høre hva tankene sier, men så lar du dem passere uten at du går videre på dem der og da og du kan legge merke til hvordan kroppen din vil reagere ved å springe, gå fortere osv. Ved å ikke la kroppen bestemme dette så tar du bedre kontroll over det som skjer. 

Alt dette kan få deg til å bli mer bevisst det som skjer med deg og da er det enklere å stoppe disse tankene/følelsene. Når du kommer hjem så kan du prøve å se for deg et termometer der 10 betyr at du var livredd og 1 betyr at du ikke var noe redd. Hvor var du når tankene og følelsene dine først kom på turen og hvor er de nå når du har kommet hjem etter at du har prøvd å kjenne etter for å roe deg selv ned? Nå vil du kanskje se at følelser kan ha ulik styrke alt etter hvor mye plass du velger å gi følelsene og tankene dine.  

Ved å være en slik detektiv så kan du også lære deg til å bli kjent med og ikke bli så redd når det ubehagelige skjer. Da vil du kjenne på en mestringsfølelse som er bra for deg. Tren deg på dette og vit at det tar litt tid før du slipper redselen helt. Får du ikke dette til alene, så prøv gjerne når dere er flere sammen og du kjenner deg litt tryggere. Trigg da fram det du tenker kunne være skummelt og snakk gjerne med de andre for å høre hva de gjør når ting blir litt skummelt. Snakk også med helsesykepleier for samtaler hvis du trenger mer hjelp og støtte. 

Ønsker deg masse lykke til og håper at svaret var til hjelp for deg.  

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.