Vanskelig å snakke med moren min etter skilsmissen

Hei

Jeg tror det du skriver om her er noe mange ungdommer med skilte foreldre kan kjenne seg igjen i: hvor lett det er å bli stående imellom og bli usikker på hva man kan si og ikke - og hvor lett man kan få dårlig samvittighet ovenfor den ene forelderen når man er med den andre forelderen. 

Jeg syns det høres ut som du allerede gjør mye for å stabilisere mellom foreldrene dine. Du er like mye hos hver av dem, du behandler dem likt, skriver du. Men likevel blir det vanskelig mellom deg og mamma. Det er forståelig at du føler på et ansvar for at hun skal ha det bra, men samtidig så er det viktig å huske på at det er jo ikke du som bestemte at foreldrene dine skulle skille seg. De utfordringene som de nå har, de er deres egne og de tilhører voksenlivet. 

Det er viktig at du får satt noen grenser for deg selv og hva du vil involveres i. Hvis det f.eks er slik at mamma angrer på skilsmissen så er ikke det noe hun bør snakke med deg om. Hun bør heller ikke klage på måten du er med faren din på til deg. Slike ting må voksne håndtere på egenhånd uten å blande inn barna. Hvis mamma trenger hjelp for å få det bedre med seg selv så må hun søke hjelp fra andre voksne hun kjenner eller hos noen som jobber med dette, f.eks et familievernkontor.

Men likevel kan jo du gjøre noen ting for at du og mamma skal få det bedre. Her er noen tips fra meg:

• Først av alt - finn et tidspunkt der det er rolig rundt dere, god tid og dere ikke krangler fra før. Da er det lettere å høre hva hverandre sier.
• Si at du vil snakke med mamma om noe viktig som du har tenkt på og at du vil snakke med henne fordi du ønsker at dere skal få det bra.
• Forsøk å komme med konkrete eksempler på situasjoner der du føler det blir dårlig kommunikasjon mellom dere. Når skjer det? Hva gjør dere? Hva sier mamma? Du kan bruke som eksempel det at mamma sier at du er så mye med faren din, eller at hun snakker om at hun angrer på skilsmissen. Fortell hvordan det føles for deg når hun sier dette foran deg. Kanskje blir du lei deg? Får dårlig samvittighet? Føler det er urettferdig? Blir usikker? Kjenn etter hvilke følelser som rører seg inni deg. Man kan ha mange følelser på en gang. Forsøk å sett ord på dem. Og si mest mulig om deg selv - uten å klage på mamma, da er det størst sjanse for at hun hører ordentlig etter uten å kjefte tilbake. 
• Ofte, når ting har låst seg fast i et dårlig mønster, kan det hjelpe å fokusere på det du tror kan være løsningen for at dere skal få et bedre forhold. Så derfor: si til mamma hvordan du vil ha det, fremfor hvordan du ikke vil ha det. Tenk etter: hva savner du fra mamma? Hva skulle du ønske at hun sa/gjorde istedenfor det hun gjør nå? For eksempel la være å prate om pappa når dere to er sammen? Fokusere mer på det dere to faktisk gjør sammen som er fint? Det er det du burde fortelle. Da skjønner mamma at du ønsker et mer positivt forhold til henne. Dette blir foreldre ofte veldig glade for å bli minnet på!
• Tenk også etter om det er ting du liker å gjøre sammen med mamma når du er hos henne. Foreslå at dere gjør mer av det! Å gjøre noe aktivt sammen kan skape samhold og felles erfaringer og man prater ofte bedre sammen når man gjør noe, fremfor å bare "gå rundt hverandre" hjemme i huset. 
• Mennesker kan endre seg, men de må først ville det selv. Det kan jo være interessant for deg å høre hva mamma sier også, kanskje kan hun forklare litt om hvordan hun har det om dagen, og om det er noe hun strever med etter skilsmissen? Dere kan snakke litt om hva hun skal gjøre med det. Du trenger ikke ta ansvar for henne i dette, men det kan være greit for deg å vite hvilke planer hun har. Du kan også si at du ønsker at hun skal finne noen å snakke med om dette som ikke er deg. 

Jeg håper dette kan gjøre at du og mamma får et mer positivt forhold, samtidig som du får satt noen viktige grenser for deg selv. 

Jeg syns ikke du trenger å være paranoid for at du skrev inn hit, jeg syns heller du skal være stolt av at du ønsker å ta tak i ting. Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet mellom deg og mamma, får meg til å tenke at du er glad i henne. Dette er jo egentlig veldig fint. Ha det i bakhodet når du snakker med henne:)

Jeg håper dette ga deg noen tips og litt inspirasjon. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som har mange gode tips til hvordan man kan snakke med skilte foreldre og hvordan man kan få et bedre forhold til foreldre. Les dem gjerne. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten