Ingen tror på meg, orker ikke ha det sånn som dette.

Kjære deg,

Takk for innlegget ditt. Det er vondt å lese at du opplever så mye motgang og er bare 13 år! Det fortjener ingen!

Du har kommet til et sted nå hvor du føler håpløshet og fortvilelse fordi du har prøvd å varsle om at du ikke har det bra, men opplever at ingenting hjelper. Det er fortvilende!

Når du har prøvd mye og ingenting hjelper, forstår jeg at det kan oppleves håpløst. Jeg vet det er "lett for meg å si", men du må bare ikke gi opp. Fortsett å kjemp for at du skal få det bedre, fortsett å søk etter hjelp og støtte. Før eller siden vil du lykkes.

Det er ofte et problem at det dessverre er altfor få fosterhjem og sikkert vanskelig å finne et bedre alternativ for deg. Jeg vet ikke om det er tilfellet for deg. 

Det finnes alltid en annen løsning enn å ta sitt eget liv og smerten du føler nå, vil forsvinne etterhvert. Det går alltid over, selv om det tar tid.

Livet har så mye å by på, både av oppturer og selvsagt også nedturer. Jeg håper inderlig du vil gi livet en sjanse. Livet er uansett så kort og du har så mye igjen å oppleve. 

Ofte kan de vanskelige periodene i livet gjøre oss sterkere, slik at neste periode med motgang blir lettere å håndtere. 

Prøv å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist og bryter ned selvfølelsen. Gi deg selv positiv omtale og oppmuntring, selv om du ikke tror på det i begynnelsen. «Fake it, till you make it!» 

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Jeg håper du gir livet en sjanse, det er uansett kort. Dersom tanken om å gi opp blir for påtrengende, kan du alltids ringe Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111, den er åpen hele døgnet.

Jeg vil også anbefale deg å forsøke å ha fokus på noe annet enn at du vil ta selvmord. Vær med vennene dine og de som du er glad i, gjør ting sammen, slik at de tankene ikke får så stor plass.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no