Kan læreren min være fosterforelder for meg?
Jente, 15
Hei! Jeg har det ikke bra hjemme, og har derfor kommet i kontakt med barnevernet. Jeg har to søsken som krever mye å er selv bare en flink pike som gjør det jeg får beskjed om. Men jeg får aldri høre at jeg er flink til noe, eller at noen setter pris på det jeg gjør. Alt som er negativt, eller ikke bra nok blir derimot bemerket. Derfor sliter jeg også med selvmordstanker. Det er kun læreren min som har sagt hun er glad i meg, og at jeg er god nok som jeg er. Hun vet alt om hvordan jeg har det. Hun har også sagt at hun skulle ønske hun kunne ta meg med hjem. Jeg håper jeg får flytte hjemmefra og inn i en familie der jeg vet jeg blir sett å forståt. Men barnevernet sier jeg må være hjemme å teste middlertidlige løsninger. Jeg håper at hvis jeg blir flyttet får jeg lov å bo hos læreren min. Men er det egt lov? Barnevernet sier det er vanskelig med tanke på relasjon, men samtidig er hun den eneste jeg stoler på.
Svar
Hei
Takk for at du skriver til oss. Det er vondt å høre at du har det vanskelig, og at du sliter med selvmordstanker. Alle barn fortjener å bli sett, og trenger oppmerksomhet fra voksne som bryr seg.
Barnevernet skal vurdere hvordan de kan hjelpe deg, ut fra en vurdering av hva som vil være til ditt beste. De aller fleste barn som har behov for hjelp fra barnevernet får denne hjelpen mens de bor hjemme. Dersom situasjonen er så alvorlig at hjelp i hjemmet ikke er aktuelt eller hjelp er forsøkt uten at det har ført til nødvendig bedring, kan det være nødvendig å flytte barnet ut av hjemmet.
De aller fleste barn som ikke kan bo hjemme flytter i fosterhjem. Barneverntjenesten har i slike tilfeller plikt til å vurdere om noen i barnets slekt eller nettverk kan være fosterforeldre. Det er ingen regler om at barnets lærer eller andre i nettverket ikke kan være fosterforeldre, men det finnes regler om hvilke krav personer som ønsker å være fosterforeldre må oppfylle. Barnevernet skal velge fosterforeldre ut fra hva som etter barnevernets vurdering vil være til det beste for barnet.
For at barnevernet skal vite hva som er barnets beste er det helt sentralt at de vet hva barnet selv ønsker og mener. Alle barn har rett til å medvirke i egen sak, og ved alle avgjørelser som vedrører barnet. Det at barn har rett til å medvirke betyr ikke alltid at de skal få bestemme, men de skal bli lyttet til og meningene deres skal bli tillagt vekt. Vi forstår det slik at du har vært tydelig med barnevernet om dine ønsker, blant annet at du ønsker å flytte hjemmefra og at du ønsker å bo hos læreren din. Barnevernet skal lytte til deg og vektlegge synspunktene dine i samsvar med alderen din og hvor moden du er.
Dersom du er usikker på om barnevernet har forstått hva du mener og ønsker, anbefaler vi at du igjen tar kontakt med dem. Du kan gjerne vise dem det du har skrevet til oss og vårt svar til deg. Vi anbefaler også at du snakker med barnevernet for å få mer informasjon om hva slags midlertidige løsninger de ønsker at du skal prøve ut, og hva slags planer de har for å hjelpe deg.
Når man opplever en vanskelig situasjon og sliter med mange tunge tanker og følelser kan mange oppleve å tenke på selvmord. Det jeg kan si det er at selvmord ikke er løsning for deg og det du sliter med. Du skriver her at du aldri får høre når du gjør noe bra, kun når du gjør noe feil. Jeg tror ikke at det er slik! Jeg tror at du også får positive tilbakemeldinger, men at du fanger opp og husker alle de negative. Du glemmer alt de positive kommentarene du får.
Det også vanlig at man ikke alltid får positive kommentarer eller at noen sier at man er flink. Det er mer vanlig å få høre det når man gjør en feil. Men det betyr ikke at andre ikke setter pris på deg eller ikke synes du er flink til noe. De sier det bare ikke til deg. Sier du slikt til mange andre? Man burde gjøre det men vi mennesker er ikke flinke nok til å rose andre eller vise at vi setter pris på andre. Men det betyr ikke at vi ikke gjør det!
Jeg håper At du kan snakke med noen i barnevernet eller helsesykepleier på skolen din om det du sliter med av negative tanker om deg selv, selvmordstanker og vanskelige følelser. Det å snakke om dette er en løsning for deg. Selvmord er det ikke!
Hvis du trenger noen å snakke med om vanskelige tanker kan du alltid ringe Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Der jobber det voksne som er vant til å prate med barn og unge som har det vanskelig. Dit er det helt gratis å ringe og du kan være anonym.
Vi håper informasjonen fra oss var nyttig, og ønsker deg lykke til videre.
Hilsen spesialist i psykisk helse og barnerettsjuristen i samarbeid med ung.no
Besvart: 3.3.2021
Oppdatert: 3.3.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



