Min far tror på konspirasjonsteorier - kan han ha en psykisk lidelse?

Hei

Jeg forstår at du blir både sint og bekymra når faren din kommer med sine ekstreme meninger. Han tror ikke på Corona, forteller du, og han har ikke latt deg ta vaksiner. Det er leit å høre. For vaksiner er en av medisinens store oppfinnelser. Verden hadde sett helt annerledes ut hvis vi ikke hadde vaksiner for å utrydde sykdommer og beskytte oss, så jeg er glad for å lese at du selv har tatt ansvar og vaksinert deg. Vær stolt av at du tar vare på deg selv på denne måten!

Du spør om faren din kan ha noen form for psykisk lidelse. Det er vanskelig for meg å svare på, til det har jeg for lite informasjon om han. Hvis man skulle funnet ut mer av det måtte faren din selv ønsket å utredes og han måtte tatt kontakt med legen selv. Jeg har en følelse av at det ikke er så aktuelt for han? 

Jeg tenker at du kanskje ikke vil få faren din til å bli enig med deg, ofte i diskusjoner så er man opptatt av å få frem sin egen mening. Og man leter gjerne etter informasjon, f.eks på nettet, som bare bekrefter det man allerede tror på. Slike steder kalles ekkokammer. Dermed ender man opp med å bare tro mer på sine egne meninger.  Det er bra du har forsøkt å si dine meninger og forsøke å få til en diskusjon med han! Det er leit at moren din ikke tør det samme. Vær uansett fornøyd med at du tør å si ifra når du opplever at noe uriktig blir sagt.

Kanskje må du bare la faren din ha meningene sine. Jeg tror ikke han blir overbevist av at du argumenterer. Min erfaring er at mennesker ikke endrer seg uten at de ønsker det selv.

Det du uansett kan gjøre er å fortsette å lytte til råd fra andre og undersøke forskning og fakta når du danner deg meninger. Det er en god egenskap som du helt sikkert vil få bruk for i ditt eget liv fremover.

Du spør om det kan være lurt å oppsøke hjelp for din egen del. Det tenker jeg kan være lurt. Det kan være godt for deg å snakke med en nøytral fagperson som jobber med familier, om det du føler på av både bekymring og frustrasjon for faren din (og også kanskje moren din?). Et tema kan være hvilken relasjon du ønsker å ha videre til dem, spesielt når dere er så ulike i verdisynet. Det er kanskje først når man begynner å bli voksen, som du er på vei til nå, at man ser seg selv og familien sin litt utenfra og dermed ser tydeligere hva man vil og ikke vil ta med seg videre. Det kan være godt med litt støtte fra en fagperson i en slik prosess. 

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som har informasjon om steder du kan kontakte for å få en samtale. Jeg har også funnet frem til en artikkel som handler om det å være annerledes enn familien sin, der tror jeg du vil finne noen gode tips også. Les dem hvis du vil. 

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til videre!

Vennlig hilsen familieterapeuten