Har ingen motivasjon igjen...

Jente, 16

Hei! Jeg går i første året på vgs og denne pandemien har tatt den lille motivasjonen jeg hadde igjen. Nå er det litt over ett år siden første lockdown og jeg kjenner at "klumpen" i brystet mitt har vokst så mye større siden da. Vi har startet med full online skole hver eneste dag igjen og jeg klarer ikke bringe meg selv til å følge med i timene eller gjøre noe som helst skolearbeid. Hjelper virkelig ikke at jeg også har så utrolig mange lekser, oppgaver og fremtidige prøver å øve på. Jeg orker heller ikke snakke med venner og familie, og ting som gjorde meg glad før føles bare ut som arbeid nå. Alt jeg har lyst til å gjøre er å ligge under dyna og forsvinne. Har prøvd å snakke med foreldrene mine om hvordan jeg har det men de mener bare at jeg er utakknemlig og overreagerer. Det gjør så vondt og alt føles så meningsløst ut. Hver dag er bare en repetisjon av den forrige, og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer å holde ut.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss.

Det er synd å høre at du har det vanskelig for tiden. Det må være utrolig vondt å oppleve at foreldrene overreagerer og at de sier til deg at du er utakknemlig. Jeg vil si til deg at du er i din fulle "rett" til å ha det vanskelig, og at du ikke er alene om å ha det vanskelig nå!

Når det gjelder mengden skolearbeid du opplever at du har og hvordan du håndterer dette tenker jeg det kan være fint for deg å si noe om dette til læreren din. Det er viktig at læreren din vet hvordan du opplever skolesituasjonen, slik at han eller hun kan tilrettelegge for deg på best mulig måte.

Ettersom du ikke opplever at det hjelper å snakke med foreldrene dine kan det være fint for deg å si noe om hvordan du har det til helsesykepleier eller snakke med noen på helsestasjonen for ungdom. Det kan være lurt å snakke med en utenforstående som kan være med å snakke med foreldrene dine, ettersom du ikke opplever at du blir tatt på alvor.

Sjekk ellers ut artiklene som ligger ved svaret mitt.

Lykke til.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 22.3.2021

Oppdatert: 22.3.2021