Har en del eksistensielle tanker og angst. Lurer på om det er vanlig.

Hei

Du beskriver å ha mange tanker som gjør deg både sliten og bekymret. Jag leser her at du har mange eksistensielle tanker og spørsmål som plager deg. Det er bra at du tar kontakt med oss for å få hjelp.

Du er ikke alene om å tenke slik som du beskriver. Det er ikke uvanlig at folk på din alder plutselig får en periode der de tenker mye på eksistensielle spørsmål som kan virke ganske svimlende. Som regel henger det sammen med at man er på vei inn i en ny og mer voksen fase av livet, og at man holder på å utvikle seg til å tenke mer abstrakt enn før. Du er jo i en alder der mye skjer, og trolig kan du forstå disse tankene som en helt normal del av utviklingen din. 

Heldigvis er det slik at de ”store tankene” for de aller fleste mister mye av sin skremmende betydning etter hvert som man blir eldre eller kommer seg gjennom overgangen til nye faser i livet.

Likevel er det viktig at du har det greit her og nå. Det fins gode måter å jobbe med det du beskriver på, noe kan du gjøre selv og du kan også få hjelp for det. Prøv å snakke med noen du stoler på om hva du tenker. Har du god dialog med dine foreldre kan du forsøke å ta det opp med dem, slik at de kan gi deg støtte og være ekstra oppmerksomme på hvordan du har det. 

Du kan også gå til helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller du kan snakke med fastlegen din. Vis gjerne den/de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. 

Hvis man bruker mye tid på å tenke, gruble og bekymre seg, kan de vonde følelsene og de bekymrede tankene bli forsterket. Det kan ofte hjelpe å utforske de negative tankene og hvordan de påvirker deg. Da kan du forsøke å finne ut hvordan livet ditt er her og nå og hvordan du selv kan påvirke hvordan du har det.

Du kan også forsøke å spørre deg selv: "er disse tankene til hjelp for meg?" eller "er det nyttig for meg å bekymre meg eller tenke så mye på dette?" Du kan lese mer om hvordan du kan jobbe med tankene dine i artiklene jeg har lagt ved under. 

Kanskje kan det hjelpe å prøve å tenke at du kan utsette de strevsomme tankene til et spesielt klokkeslett, for eksempel bli enig med deg selv om at du har lov å tenke på det igjen når du våkner, eller feks et bestemt klokkeslett på ettermiddagen. Etter at bekymringstiden er gått ut, er det "bekymring forbudt", og når tankene kommer kan du minne deg selv om å vente med det til neste bekymringstid. Dette krever en del viljestyrke, men for noen fungerer det veldig godt å ta kontrollen tilbake på en slik måte selv om det sikkert høres ganske enkelt ut.

Det kan være lurt å finne noen trygge tanker som gjør deg rolig. Lag gjerne en liste av tanker som du liker og som roer deg ned. Det kan være steder du har vært på, personer som gjør deg trygg, morsomme situasjoner du kan huske eller et bilde i hodet som får frem gode følelser. Du virker å være en reflektert person, og når man reflekterer over vanskelige spørsmål er det lurt å trekke inn andre perspektiver, for eksempel trygge tanker når man tenker på noe utrygt.

Husk at det er du som styrer tankene dine, ikke omvendt! Du kan styre det du tenker selv, og du er egentlig heldig som får til å fundere på dype spørsmål. Selvfølgelig kan det også bli vanskelig for deg å tenke sånn, men du kommer sikkert til å bli mer vant til denne ferdigheten etter hvert, og da er det ikke sikkert at disse spørmålene blir like utfordrende for deg som de er nå. Du kan si til deg selv at "det er bare tanker". Tanker kan riktignok være ubehagelige, men ikke farlige. 

Lykke til, håper dette ga noen svar på det du lurte på. Jeg legger ved noen artikler her til deg. 

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no