Hva om alt jeg følte da faktisk stemte?

I fjor på denne tiden hadde jeg tanker om at verden ikke var ekte, at alt var en simulasjon/et spill, og at alle «mennesker» rundt meg var roboter som var programmert til å si og gjøre alt, bare for å lure meg til å tro på det de sa om at verden var ekte. Jeg stolte ikke på noen. Jeg så tegn overalt, fargene var sterkere og følte at jeg fløt. Jeg hadde også tanker fra ulike personligheter inni hodet, som bråkte konstant. Som overlappende samtaler i hodet. Og tanker som kom ovenfra og ned inn i hodet, de ble planta i hodet. Fikk indre bilder av fæle ting, våknet på natta av å høre stemmer og føle skygger. Så begynte jeg på Risperidon og det stoppet. Men nå har jeg fått tanken om at hva om alt jeg følte da faktisk stemte? Hva om «mennesker» rundt meg er roboter likevel? Hva om verden bare er en simulasjon? Jeg går fortsatt på medisin, men føler at jeg gradvis begynner «å våkne opp». Jeg tror ikke jeg vil fortelle behandler på DPS om dette. Personlighetene sine tanker er ikke tilbake da.