Det føles som jeg ikke kjenner kroppen min helt og tenker mye

Jente, 13

Det føles ut som jeg ikke er i live og er redd for å dø samtidig. Som om jeg ikke kjenner hele kroppen og bare nesten alt jeg føler er hodet. Jeg er bare i hjernen hele tiden, Jeg blir så sliten i hodet av det. Hele tiden når jeg er med folk, kommer plutselig tankene som sier at jeg må tenke over hva jeg gjør og sier, som om jeg ikke har lov til å leve på egen hånd. Heldigvis forsvinner tankene og jeg føler kroppsdelene mine igjen når jeg gjør noe jeg liker eller er med noen jeg er glad i som bryr seg om meg eller gjør noe som gir meg adrenalin. Hvis jeg hadde hatt ett ønske, hadde det vært at alle mennesker kunne gjort det de ønsket å gjøre uten at andre kunne skape dårlig følelser hos deg eller andre. Da kunne menneskeheten vært så fri og man trengte ikke regler for hvordan man skal oppføre seg eller hvordan man skal være som menneske. Man kunne bare ha gjort det man hadde følt for å det kunne ha skapt mere livsglede (tror jeg).

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så bra du skriver til oss når du kjenner det på denne måten. Har du snakket med noen om hvordan du har det? For eksempel foreldrene dine eller vennene dine?

Jeg tror alltid det er en god ide å søke støtte hos gode folk rundt oss, hvis vi har det. Vi mennesker liker og trenger andre mennesker og hverandre. Når vi har det vanskelig trenger vi det enda mer. Og som du sier så får du det ofte bedre når du er sammen med de du trives med og gjør noe du liker. Det høres ut som du da kan kjenne at du er litt mer i hele kroppen din, og ikke overtenker så mye.

Det er skikkelig vanskelig å være menneske mange ganger. Jeg er sikker på at om du forteller de rundt deg hvordan du har det så kan nok noen av dem kjenne seg igjen i hvordan du beskriver å ha det. Vi tenker alle sammen til en viss grad over hva vi sier og gjør, og for noen og i noen perioder kan det bli litt mye av denne tenkningen.

Hvis du opplever at det er ekstremt mye, og såpass mye at det forstyrrer hverdagen din på flere måter, så kan du også snakke med helsepersonell om det. Kanskje trenger du enda litt mer støtte og hjelp til å finne måter du kan roe ned alle tankene dine på.

Det finnes mye god hjelp mot det, alt fra trening du kan gjøre selv til kurs og mer profesjonell hjelp som terapi. Du kan snakke med helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom, for eksempel.

Du kan også selv jobbe mot denne grublingen og overtenkingen, og for å være mer til stede i deg selv.

En ting som gjerne hjelper er trening og fysisk aktivitet. Det er fordi det fokuserer det du driver med til kroppen så du kjenner deg mer koblet på den. Du trenger ikke nødvendigvis trene tungt eller lenge, men for eksempel gjøre noen spennings- og avspenningsøvelser som lette yoga-øvelser.

Du kan også gå turer i naturen og følge med på trær og fugler, eller øve på balansering. Prøv deg frem og kjenn etter hva som føles bra og hjelper, hva du liker å gjøre.

Jeg håper noe av dette hjelper deg videre og ønsker deg lykke til. Jeg legger også ved noen artikler som kanskje er nyttig for deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 28.6.2023