Hvordan hjelpe til mer hjemme og hvordan snu tankene når jeg grubler?

Hei!

Takk for at du deler gode refleksjoner! Du setter ord på noe jeg vet at veldig mange av oss opplever: Vi grubler, overtenker og får bekymringstanker som vi egentlig skjønner ikke er sant men vi klarer likevel ikke stoppe og så "tar de over" i hodet på en vond måte. Det er ikke så rart at vi mennesker gjør dette, for vi er programmert til å ville forstå hva som skjer med oss, og da må vi tenke og analysere. Det du beskriver, er når det blir for mye tenking og analysering, uten at det hjelper oss videre.

• Når du kommer i en slik situasjon kan det først og fremst hjelpe at du klarer å finne frem til den tanken som er utgangspunktet. F.eks når du blir redd for å miste mamma, så er trolig utgangspunkt-tanken: "jeg er så glad i mamma". Da kan det hjelpe at du rett og slett sier den tanken høyt og anerkjenner den som noe viktig, og noe fint.
• Videre, kan du si til deg selv at det er helt OK å tenke på slike ting, men at nå er du opptatt med noe annet. Ikke gi oppmerksomhet til de tankene som har låst deg fast, men bare aksepter at de er der.
• Flytt fokuset tilbake på det du holdt på med, som f.eks var å pusse tennene. Se om du kan bruke andre sanser litt ekstra der og da. F.eks smak hva tannkremen smaker, kjenn hvordan tannbørsta er i munnen, se grundig på noen av tingene på badet eller smile til deg selv i speilet. Da bruker du her-og-nå sanser som kan ta deg litt vekk fra tankene.
• Er det ikke nok, så flytt deg til andre steder du liker å være (f.eks gå ut av huset) og bruk sansene dine så mye du klarer. Kjenn kald luft mot huden, hør etter fuglekvitter, hør på musikk, gjør noe fysisk. Det å bli tatt tilbake til her-og-nå pleier å hjelpe!
• Ellers, er et konkret tips fra meg at du lager deg din egen grubletid, som er en fast tid på dagen hvor du kan sette deg ned og gruble alt du kan og over alt du vil. Dette høres kanskje rart ut, men målet er å lære hjernen å utsette grublingen og overtenkingen hvis den kommer uten at du selv bestemmer det (som på badet når du pussa tenner). Oppstår det vonde tanker utenfor grubletiden så skriver du de ned, sier at du vil tenke på dem men at det ikke passer akkurat nå. Og så tar du tankene frem igjen i grubletiden. Da øver du hjernen din på at du styrer tankene, de styrer ikke deg.
• Jeg tror at det vil være lettere for deg å roe ned tankene om du også kan si til deg selv at det er helt OK å bli lei seg, redd, og å grine litt innimellom. Ingen forventer at man skal være glad hele tiden. Du har lov å innimellom "skylde på" at du er tenåring og at du overtenker mye, og at du derfor trenger både ekstra trøst og forståelse.
• Til slutt vil jeg anbefale deg å snakke med mamma om husarbeid: si at du vil hjelpe til mer men at det er vanskelig å finne motivasjon der og da. Kan dere lage en plan for hvilke ting som du kan gjøre i løpet av uken, så det står skrevet ned et sted? Så gjør du det når det passer for deg men innenfor en avtalt tid. Kanskje kan du få litt ukelønn og? Det hjelper jo på motivasjonen at det er en liten betaling der...

Jeg håper dette ga svarene du trengte! Sjekk ut appene jeg har lagt ved eksempel på under her. De kan du laste ned, da får du hjelp til å jobbe med grubletanker via telefonen, mange ungdommer syns det funker kjempebra!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no