Hei jeg er livredd for og død og gruer meg til og dø...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Først og fremst vil jeg understreke at det IKKE finnes tabletter for å dø og så våkne opp igjen for de som er nysgjerrige på døden. Du må ikke under noen omstendigheter ta tabletter noen gir deg. De som blir gjenopplivet eter å ha tatt en dødelig dose med tabletter har flaks.

Det er normalt at ungdom tenker på døden. Når du blir ungdom får du forutsetninger for å forstå at livet har en slutt for oss alle, på en annen måte enn du hadde da du var barn. Det skjer også store endringer fysisk og psykisk når man går fra barn til voksen, og dette påvirker tankene våre. En psykolog forklarte meg det på følgende måte en gang:

Når man kommer i puberteten, går man fra barn til voksen. Man forlater barnekroppen, og er ikke barn lenger. Man gå inn i en ny kropp, får nye følelser, nytt ansvar osv. Dette kan gi følelse av å miste noe, barnet man var, og det kan igjen gjøre oss redde for å dø, eller at andre vi er glade i skal dø.

Døden kan være skremmende for mange av oss. Å synes at det er trist og ubehagelig å tenke på, er helt normalt.

Dødsangst, det som du beskriver her, en reell følelse. Alle mennesker skal dø, og dette er noe alle er klar over. Det handler om å kunne lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for deg og ødelegger livet ditt. Du er 14 år, og mest sannsynlig er det veldig lenge til du skal dø. Og tenk hvis du ikke dør før om 70-80 år (men du går rundt og er bekymret for dette), så har du sløst bort mer enn halve livet på å være redd og lei deg istedenfor å være glad... Poenget mitt er at det er bortkastet energi å bekymre seg over ting eller situasjoner som du ikke kan gjøre noe med :-)

Man kan selv prøve å bestemme seg for hva man tenker på. Det er det fine med å være menneske, at vi kan påvirke vår egen tankegang og dermed påvirke våre egne følelser (f.eks angst) og vår atferd. 

Om disse tankene derimot styrer mesteparten av dagen din, opptar hele følelseslivet ditt og blir funksjonshemmende for deg, så blir det viktig at du snakker med noen profesjonelle om det og får bearbeidet angsten for å dø. På den måten kan det livet du har, blir et godt liv igjen.

Du kan snakke med foreldrene dine om dette, eller helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier er vant til å snakke om slike ting. 

Angsten blir ofte sterkere om man holder den for seg selv. Det er viktig å være ærlig med helsesykepleier om hvordan du har det. Holder du tilbake informasjon og følelser overfor den som skal hjelpe deg, så kommer problemene dine til å vare lengre. Det å få satt ord på denne angsten til en person som ikke blir like engstelig selv, vil være til stor hjelp for deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no