Strever etter en voldtekt...

Jente, 16

Hei. Jeg har anmeldt en voldtekt som skjedde i sommer i fjord og bla bla bla. Jeg kjenner at jeg orker snart ikke mer. Dette er noe som konstant er i hodet mitt nå og jeg har ingen motivasjon til skole eller kjæreste eller venner lenger kjenner jeg. Jeg vil bare spole fram i tid til når ting er blitt bedre igjen. Jeg går i samme klasse med han som gjorde det og det har blitt helt jævelig nå. Jeg gråter hver dag før, etter og i skoletiden og jeg klarer ikke mer av dette. Jeg er ekstremt nervøs på hvordan dette kommer til å gå utover karakterene mine når jeg er så nervøs og alt bare er så jævelig. Det er sånn Fr at jeg ikke klarer mer av dette. I det hele tatt. Jeg orker ikke mer. Og jeg vil bare slå han gutten i trynet hver gang jeg ser han, men samtidig er jeg redd ofr han for en eller annen grunn. Hva skal jeg gjøre liksom? Jeg har ingen å snakke med.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss. Du har opplevd noe vondt og det er veldig trist. Det er dessverre ikke uvanlig at man strever med de symptomene du forteller om etter en voldtekt. Noen har tråkket over dine intime grenser og du har mistet kontroll over kroppen din. Ettersom du går i samme klasse som personen som utsatte deg for dette blir du nok også stadig påminnet på det vonde som skjedde.

Det er viktig at du vet at det ikke er din feil! Det er ikke uvanlig å kjenne på skam og skyldfølelse i etterkant av en voldtekt.

Jeg har et råd til deg og det er å finne noen å snakke med. Det er fint om du tør å dele dette med foreldrene dine, men dersom du ikke gjør det, synes jeg du skal starte med å snakke med helsesykepleier på skolen din. Han eller hun kan hjelpe deg videre.

Du kan også vise det du har skrevet inn her til foreldrene dine/helsesykepleier.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du får den hjelpen du trenger til å bearbeide det vonde som skjedde.

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 31.3.2021

Oppdatert: 31.3.2021