Jeg orker ikke tanken på livet, føler meg alene...hva er galt?

Hei

Det er vondt å føle seg alene og utestengt fra venner.

Har noe skjedd som gjør at det har blitt slik? Kan du snakke med vennene dine om dette, si hva du føler uten å klandre eller beskylde dem for å stenge deg ute? Si at du føler deg utestengt , spør om en grunn og si at du er lei deg.

Hvis det dreier seg om en gjeng du føler deg utestengt av, så velger du selv om du vil ta det opp med én eller to først, eller alle på en gang. Det kan være lettere og tryggere å forholde seg til få av gangen, men samtidig kan det være greit at alle får den samme versjonen fra deg, slik at dere unngår småprat og misforståelser innad i gjengen.

Vi forandrer oss som mennesker i ungdomstiden og hele livet, og noen ganger vokser man fra hverandre. Dette er ganske vanlig, men kan føles rart når det skjer.

Har du andre du kan ta kontakt med å gjøre ting sammen med så kan det også være lurt. Ha flere venner å spille på og som kan være der for deg nå.

De fleste av oss vil oppleve perioder der livet føles vanskelig. Det er helt normalt, og for de aller fleste vil problemene løse seg.

Det er viktig at du prøver å akseptere at følelsene dine er som de er, og svinger litt. Det er også mulig å gjøre noe så det blir mindre slitsomt.

Gjør hyggelige ting for deg selv hver dag, gjør noe som gir glede og livslyst. Jo mer man tenker på det som er trist, jo tristere blir man. Gjør noe fint med familien din som du liker, inviter gjerne en venn til deg eller legg planer for noe du skal gjøre.

Jeg håper du kan snakke med foreldrene dine om dette, de vil kunne hjelpe deg. Hvis ikke eller gjerne uansett gå å snakk med helsesykepleier på skolen din. Der kan du få gode tips og råd til hva du kan gjøre, hvordan du kan snakke med vennene dine og hvordan du kan snu tankene dine slik at hverdagen igjen blir bedre.

Vennlig hilsen helsesykepleier