Hvordan kan jeg være meg selv og hvem er jeg?

Hei!

Jeg forstår at det har hendt vonde ting etter at du begynte på ungdomsskolen og at du føler du har mistet deg selv. Du har også mistet mange venner og kanskje det ikke er så lett og få nye. Det i seg selv kan være vondt.

Du er i en alder nå hvor det skjer mye med deg både i kropp og hodet. Du skal forsøke og finne din stemme og identitet. Mange opplever at de mister seg selv i denne perioden. Mange blir ekstra oppmerksomme på hvem de er sammen med andre og mange blir mer selvkritiske til seg selv.

Jeg vet ikke om det er slik for deg men det kan høres slik ut. Alt dette har kanskje gjort at du ikke liker deg så godt på skolen lenger.

Mitt beste råd til deg er å be om samtale hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss. 

Det høres ut som du er sjenert i noen situasjoner og at du føler at du blir tom i samtaler med andre. Det trenger ikke bety at det er noe feil med deg eller at du gjør noe galt. Det å bli kjent med nye mennesker tar tid og det kan være helt naturlig å være sjenert og engstelig for å si noe dumt i starten.

Er det en eller noen i klassen du kan forsøke og prate mer med eller være mer med? 

Det er fint at du presser deg til å være sosial og prate mer. Det høres også ut som du blir selvkritisk i etterkant. Det trenger du ikke være. GI deg selv heller et klapp på skulderen og tenk at du har utfordret deg selv på noe som er vanskelig.

Dette er temaer du kan snakke med helsesykepleier med. Der kan du også snakke om tvangstankene du har og finne ut av hva som gjør at du har slike tanker.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart.

Du er god som gull!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier