Føler det er vanskelig å fortsette en samtale når det blir stille.

Jente, 16

Hei, jeg er ei jente som har mange venner, er middels sosial og trives i andres selvskap. Likevel, sitter jeg hver dag til et hvert tidspunkt og føler at jeg ikke klarer å snakke. Som sagt er jeg sosial og snakker med folk. Selv med de jeg kanskje ikke er sånn kjempegodt kjent med. Men i en hver samtale der vi har snakket litt, føler jeg meg så dårlig til å snakke. Det føles ut som jeg ikke har evnen til å fortsette en samtale når det blir litt stille. Føler meg dårlig til å «yappe» noe jeg veldig øsnker å forbedre. Men vet ikke hvordan. Jeg er redd for at andre skal oppfatte meg som en som er klein å være med -grunnet til at jeg er dårlig til å føre en samtale. Det kommer også litt an på dagen da og selvfølgelig med de jeg er helt trygg med tenker jeg ikke like på det men fremdeles nok til at det plager meg. Pga. dette er jeg også livredd for å skulle få meg kjæreste fordi jeg er redd for klein stillhet. Hvordan ka jeg forbedre denne evnen???? Er det i det hele tatt noe å gjøre?

Svar

Hei

Takk for at du deler spørsmålet ditt med oss på Ung.no!

Jeg forstår godt at det ikke alltid føles så lett å vite hva du kan snakke med andre om, og at det kanskje ikke faller deg så naturlig å fortsette dersom samtalen stopper litt opp. Du lurer på hva du skal gjøre.

I utgangspunktet er det nok lurt at du tenker litt på hva slags ting du er interessert i selv, og hva slags temaer du synes er morsomme eller spennende å snakke om! Hvis du selv har litt styr på det, er det lettere å slå an samtaler med andre om det. Da vet du hva du tenker fra før av, og så lenge du er åpen til å høre hva andre sier om det kan du få startet - og fortsatt med mange interessante samtaler.

Hvis man har noen temaer i baklomma er det lettere å ta de opp når du føler du har en mulighet til å prate i en sosial situasjon. Hvis det blir stille eller lignende, kan du spørre hva andre synes om en film du så nylig eller hva de tenker om religion eller politikk. Det er mye du kan spørre andre om, som du da selv kan kommentere på. Fra andres perspektiv har du da tatt opp et tema og vist hva du selv tenker, og da er du jo med en gang mer pratsom.

Videre er det å stille spørsmål om hva andre tenker veldig lurt generelt. Da starter du samtaler, samtidig som hele trykket til samtalen ikke faller på deg alene. Da trenger du bare kommentere selv, selv om du fremdeles viser at du vil delta og er engasjert. Noen ganger trenger man ikke lede hele samtalen eller snakke helt på egenhånd, så lenge man viser interesse og engasjement ved å kommentere og fortsette på samtaleemner du selv har startet eller andre har startet.

Du trenger nok også å prøve deg litt, også få noen gode opplevelser med det å være pratsom! Når du får noen opplevelser som viser at det går bra å være pratsom, vil det nok bare bli lettere og lettere over tid.

Dette blir også lettere å få til når du får en kjæreste. Da går praten ofte av seg selv, og særlig etterhvert når en blir bedre og bedre kjent.

Jeg tror dette ordner seg. Du må nok øve litt på det, men etter hvert vil det nok bli lettere å kjenne på hva du liker og ikke liker, og da er det mulig å snakke med andre om dette for å vise mer av deg selv. Jeg legger ved noen artikler, som jeg anbefaler at du leser, for ekstra tips og råd.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 25.11.2025