Jeg er liksom veldig redd for faren min noen ganger

Hei du

Jeg beklager at det har tatt så lang tid før du har fått svar fra oss. Det er eksta dumt siden jeg forstår at det er vanskelig for deg å be om hjelp i denne sitiasjonen.

Det er lett å forstå at du blir redd og reagerer som du gjør når faren din roper og snakker stygt. Det er en normalt å bli redd i møte med sinne, og særlig når den som er sint er din far som jo egentlig skal være en trygg person som du skal kunne stole på.

Du skriver at du har lest deg fram til at du må snakke med noen om dette, men at det ikke kommer til å skje. Jeg kan veldig godt forstå at du er redd for å treffe en som ikke forstår hva du opplever og hvordan det kjennes. Samtidig er ikke noe av det du skriver din skyld. Du har rett til å kunne kjenne deg trygg hjemme. Det er ikke riktig at du skal oppleve dette.

Det er ikke godt å si hvorfor din far oppfører seg som han gjør, men uansett er det han som må ta ansvar for sin væremåte. Hvis ikke han gjør det, så er det nødvendig at du beskytter deg på de måter du kan. Jeg håper du kan vurdere muligheten for å snakke med noen om dette, at du kan møte forståelse og få hjelp. Jeg forstår veldig godt at dette er mye å holde inne.

Faktisk har du tatt et første skritt i retning av å be om hjelp ved å skrive hit. Jeg håper du føler deg forstått av meg. Samtidig vil du treffe mennesker gjennom livet som ikke forstår deg, som du kanskje ikke forstår og som du ikke har helt "kjemi" med. Da gjelder det å ikke gi opp, men lete videre etter hjelp som hjelper, folk som forstår. De finnes.

Under svaret har jeg lagt ved flere artikler til deg hvor du kanskje finner noen tips. Du er alltid velkommen til å skrive hit på nytt.

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no