Vennene mine flytter fra meg, hva skal jeg gjøre for å ikke føle meg ensom?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på deg selv. Det er helt forståelig at du synes at det er slitsomt å ha det slik du har det og vil prøve å endre på det. Det er også naturlig at du blir trist og lei deg når de vennene du hadde flytter fra deg.

Det å kjenne på tristhet og frustrasjon er en følelse inni deg som da ikke er så god og når den vokser og vokser så føles det veldig utholdelig og vondt ut.

Det at du bryr deg om hva andre mener om deg er helt normalt. Det å slutte med det vil ikke være så bra, men du kan vite at du vil aldri få kontroll over hva andre mener om deg. Det er også alltid slik at noen liker deg bedre enn andre, uansett hva du gjør. Vi legger best merke til dem som ikke liker oss så godt, kontra de som liker deg godt og du vil se at du kanskje tenker deg selv ned på grunn av dem.

Som du ser så kan det være en grunn til at du også nå kjenner på denne utryggheten og stresset. Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg.

Følelsene dine påvirker også dine tanker og er det vonde følelser så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen til at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Det du kan stille deg spørsmål ved er om at andre synes at du er slem og irriterende. Vet du ikke hvorfor så kan det være fint og finne dette ut. Spørre dem det gjelder og tenk etter om det er noe du kan gjøre for å endre deres oppfatning av deg. Tenk mange grunner på hvorfor det er fint å være sammen med deg, finn alle de grunnene du også hører andre synes er fint med deg. Det at familien ikke snakker til deg er forhåpentligvis kortvarig. Det å ha en familie skal gjøre at du kjenner deg trygg og elsket, gjør du ikke det så kan du søke hjelp hos helsesykepleier eller barnevernet.

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok.

Mange kan da kjenne at selvfølelsen og selvtilliten ikke er så god. Du kan bli mer følsom for andres kritikk og reaksjoner, og får mest lyst til å gjemme deg enn å vise deg fram. For de fleste blir selvfølelsen gradvis bedre og du kan selv gjøre noe for å styrke selvfølelsen din.

Som du ser så er det mange muligheter. Det å ikke legge for mye press på deg selv og tenke at du blir ikke veid og målt i alt du gjør. De aller fleste er så opptatte med seg selv at de bryr seg ikke så mye om hvordan andre oppfører seg. Husk også at du tenker gjerne mye over hvordan andre tenker om deg og dette bør du ikke lengre gjøre.

Mange synes at dette er litt vanskelig å gjøre selv og trenger noen som heier på sidelinjen. Snakk med noen du kjenner deg trygg på eller ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Der får du snakke om dine tanker inni hodet som kan være litt forstyrrende for deg, ensomhet og det du kjenner kan være vanskelig for deg.

Heier masse på deg og ønsker deg masse lykke til i din prosess til å tørre litt mer for å få en bedre selvfølelse som igjen kan føre til at du finner nye venner. Det tar tid, men du bør trene på å stå i følelsene som endrer dette.

Håper at du leser artiklene som legges ved:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.