Å være ansvarlig for andre sin lykke

Kjæresten min er avhengig av meg for sin lykke. Han har sagt at ingen av hobbyene hans, vennene eller familien hans gjør ham glad, og at det bare er når han er med meg at han føler seg lykkelig. Han mente dette veldig seriøst, og det var ikke bare en måte å si at han elsker meg på. Vi har vært sammen i 2,5 år, og jeg føler meg ansvarlig for hans dårlige mentale helse fordi jeg ikke har noe mer å gi, og jeg ender opp med å overskride mine egne grenser ved å prøve å gi mer. Han har gått til psykologer, men jeg tror ikke det har hjulpet. Det føles mer som om han er besatt av meg enn at han elsker meg, fordi jeg føler meg ikke elsket når han vil at jeg skal glede meg over ting han ønsker, men som jeg ikke vil ha. Jeg er ikke klar for å være den eneste kilden til hans lykke. Jeg elsker ham veldig mye, men jeg vurderer å gjøre det slutt fordi det har blitt en for stor byrde og begynner å påvirke min egen mentale helse negativt. Jeg er likevel redd for å avslutte forholdet når han sier slikt.