Jeg har hatt det ganske vanskelig en stund

Hei,

Takk for at du skriver til oss når du har det så vanskelig.

Jeg forstår at du er fortvilet over at det ikke har normalisert seg mellom deg og venninna di etter krangelen. Noen ganger så trenger vi bare litt tid for å legge ting bak oss, kanskje det er det hun trenger?

Det viktigste for det vennskapet nå, er at dere er gode på å snakke sammen på en åpen og ærlig måte. Dere har jo vært veldig flinke til å reparere tidligere krangler, det er det ikke alle som er. Det å reparere er utrolig viktig. Å klare å gå i seg selv og si jeg gjorde noe/sa noe som ikke var greit og jeg skammer meg. Kan du tilgi meg? Våge å være sårbar og si unnskyld.

Hvis man klarer det, så vil man komme langt i vennskap. Det er så og si ingenting som ikke kan tilgis da.

Du har hatt det veldig vanskelig etter overgrep og jeg forstår at det må ha vært grusomt for deg å ikke bli trodd etter noe sånt! Jeg forstår godt at du savner halvsøsteren din. Vet hun at du savner henne?

Når det gjelder bup, så kan du egentlig bare fortelle behandleren din at du ikke er der at du har nytte av behandlingen. Mange ungdommer opplever ikke at det er til hjelp ofte fordi det er litt for tidlig. Det er lettere å snakke om tanker og følelser når du er i slutten av tenårene for da er hjernen mer moden.

Husk at du er der for din skyld, ikke andres. Og om du ikke vil og ikke føler at det hjelper, så er det viktig å si ifra.

Hvis du stikker av hjemmefra, er det veldig trolig at dine foreldre vil tilkalle politiet og sende ut letemannskaper for å finne deg igjen. De ønsker jo at du skal være trygg og ha det bra.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no