Jeg føler meg utestengt av mine nærmeste venninner.

Hei

Det du beskriver høres trist og vanskelig ut. Jeg forstår at du har forsøkt å gjøre så godt du kan. Du har vært åpen og ærlig om hvordan du føler det, du har snakket med dem. Både en og en og med dem begge samtidig. Du skriver også at du klarer å prioritere tiden mellom kjæresten din og vennene dine. Husk innimellom der så trenger du også å prioritere familie og egentid. Det er ikke alltid så lett å strekke til - jeg kjenner igjen følelsen !

Du skriver ikke så mye om hvordan de holder deg utenfor. Blir du ikke invitert med? Baksnakker de deg? Snakker de ikke til deg når du er sammen med dem? Visker de og blikker de deg? Opplever du mye av dette så kan det være at det er lurt at du prioriterer å bruke mer tid på de andre vennene dine. Noen ganger er det slik at man vokser fra hverandre, selv om man har vært venner lenger. Noen ganger blir man lei hverandre, eller noe skjer i vennskapsforholdet som gjør at det blir litt "slitasje". Noen ganger trenger man en pause.

Du skriver at du føler at du er en irritasjon for dem og at du føler at de misliker deg. Husk at dette er noe du føler, men stemmer det? Kanskje har du rett i det du føler, men hva sier de når du spør dem om nettopp dette?

Hvis de ikke er hyggelig mot deg og bevisst utestenger deg så er det ikke så mye du kan gjøre for å endre på det. Det kan hjelpe å snakke sammen, men du skriver også at du har prøvd det. Jeg vil ikke si at du bare skal slutte å bry deg. Det er ikke rart at du blir lei deg når det er de to nærmeste venninnene dine. Hvis du bestemmer deg for å ta avstand fra dem en stund, så er det helt naturlig at du kjenner på både savn og sorg.

Jeg legger ved noen artikler som handler om vennskap.

Ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, Ung.no