Hva gjør jeg når jeg blir redd for noe som jeg egentlig liker?

Jente, 13

Hei jeg har lest mye i Anne frank sin dagbok for tiden og det interesser meg veldig. Men så søke jeg på Bergen belsen (hvor hun døde) og det kom opp faen meg bilder av massegraver og lik av mennensker som så ut som skjelleter. Jeg ble sykt redd og samridig elsker jeg anne feank hun er som en soulmate. Jeg føler at hun hjemsøker meg med de brune øynene og alt heg bryr meg om for tiden er 2 verdenskrig og anne og de siste som så henne... men nå føler jeg at jeg har blitt gal eller noe for jeg har drømmer og mareritt om Anne og verdenskrigen, jeg er redd og f.eks. når jeg sover i køyeseng så tenker jeg på hvordan det var i de rønnene i konsentrasjonsleirene med masse folk i en køyeseng og jeg er redd konstant. Jeg er også redd for en 3 verdenskrig og jeg er sint for at mennesker er så grusomme faenskaper!!! Og vi som skal være det smarteste dyret på jorda? Har mistet trua på menneskene egt... Har jeg blitt gal? Hva skal jeg gjøre for å ikke vøre redd, samtidig som jeg digger anne? Takk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra at du skriver til oss om dette.

Jeg er helt enig med deg. Mennesker kan være uhyrer og i krig så kommer ondskapen virkelig frem. Det er skremmende å tenke på. Kontrastene er store. Vi lever i fred og trygghet her i Norge mens krigene herjer rundt omkring i andre land.

Du skriver at du er interessert i historier om 2. verdenskrig og at du liker å lese om Anne Frank. Samtidig går historiene svært innpå deg og du blir redd, og sint over grusomhetene som har skjedd og som skjer i verden.

Jeg tenker at du kunne hatt god nytte av å snakke med voksne om det du teker på. Det er på mange måter fint at du får alle disse følelsene men det er viktig at de ikke blir så store at det går utover nattesøvn og trivsel.

Det er viktig å sortere tanker og koble på fornuft når man kjenner at det blir for mye. Ta en pause og fyll hodet ditt med filmer eller bøker som gir deg gode følelser.

Snakk med foreldrene dine om dette, lærer eller helsesykepleier på skolen. Å snakke om det som er vanskelig er til god hjelp. Kanskje det er flere i klassen din som kjenner på akkurat det samme som du? Våg å være åpen om det du føler og tenker så blir det som regel mindre skremmende.

Lykke til :)

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 12.5.2024